Vi pusser opp stuen oftest
Ifølge Prognosesenteret utførte hele 674 000 norske husholdninger innvendig oppussing i egen bolig i fjor. Og nesten like mange planlegger å pusse opp i løpet av det neste året. Vi nordmenn er som kjent verdensmestre i oppussing. Og det er familiens samlingsrom som pusses opp oftest.
– De rommene vi oftest pusser opp er gjerne de vi tilbringer mest tid i, også sammen med gjester. Det mest naturlige å tenke på da, er stuen, sier Erik Horgmo, som er ansvarlig for Prognosesenterets forbrukerundersøkelser.
Tall fra Prognosesenteret viser at av dem som utførte oppussing innvendig i fjor, gjorde mer enn 1 av 3 oppussingsarbeider i stuen. Det tilsvarer omtrent 230 000 husstander. Om vi ser på dette med et tidsmessig perspektiv, betyr det at stuen i norske boliger i gjennomsnitt pusses opp hvert ellevte år.
– Den viktigste årsaken til at man velger å pusse opp i stuen, er at man ønsker å få det finere. I tillegg er også nødvendig vedlikehold en svært viktig årsak. Hvor grensen mellom «kosmetisk» og nødvendig vedlikehold går, avgjøres normalt sett på kammerset, forteller Horgmo.
TALLKNUSER: Erik Horgmo er ansvarlig for Prognosesenterets forbrukerundersøkelser. (Foto: Prognosesenteret)
STUE: Stuen er det rommet vi oftest ønsker å fornye. (Foto: Pergo)
Kjøkkenet krever sitt
– Et annet rom som virkelig har sett en kraftig økning i oppussingsaktivitet er kjøkkenet. Kjøkkenet har gått fra å være et sted der mat lages til å være et kreativt senter for nyskapende kokkekunster og sosialt samvær i familien, forklarer Horgmo.
For mange er kjøkkenet blitt det viktigste rommet i hverdagen. Dette vises også i Prognosesenterets undersøkelser. Frekvensen for å pusse opp kjøkkenet er i dag ikke langt unna frekvensen for å pusse opp stue og entré, som troner på henholdsvis første og andre plass.
– Kjøkkenet et rom der innovative løsninger og ny teknologi har gjort store gjennombrudd de siste par årene. Ola og Kari er glade i nye, smarte løsninger, og det er få rom som kan matche utviklingen som kjøkkenet både har hatt og vil ha i fremtiden. Det faller derfor naturlig at dette rommet har en frekvens for oppussing ikke langt unna de to ovennenvte rommene. I fjor var det nesten 185 000 husstander som skal pusset opp kjøkkenet i løpet av året, hvilket betyr en oppussingsfrekvens på ca. 14 år for norske kjøkken, sier Horgmo.
KJØKKENGLEDE: Kjøkkenet blir viktigere og viktigere for flere. Da klatrer det også opp på oppussingslista. (Foto: Golvabia)
Der førstinntrykket dannes
På nevnt andreplass, har vi entréen, med en oppussingsfrekvens på ca. 12 år. Vi liker å ønkse gjester velkommen på en god måte.
– Entreen danner ofte førsteinntrykket av boligen. Kosmetiske grep fordi man vil ha det finere,
er ofte årsaken til at nordmenn pusser opp her, forklarer Horgmo.
LES OGSÅ: Ønsk velkommen med entreen!
I tillegg til et ønske om å få det hyggeligere, er det en annen viktig grunn til at oppussingsfrekvensen av entreen er såpass høy.
– Entreen slites også vanligvis raskere enn andre rom. Nødvendig vedlikehold er følgelig en viktig årsak til oppussing. Kombinasjonen av kvalitet, slitestyrke og design blir derfor ekstra viktig, sier tallknuseren.
FØRSTEINNTRYKK: Vi pusser opp entreen for å gi et godt førsteinntrykk og fordi den slites raskere enn andre rom. (Foto: Beckers)
Mørkerommene
I den andre enden av skalaen, av rom vi sjelden pusser opp før vi må, finner vi vaskerom, kjellerboder og kjellerstuer.
– Disse rommene pusses ofte først opp når «Sinnasnekker´n» dukker opp!, avslutter Horgmo.