Nettstedet benytter cookies (også betegnet som informasjonskapsler) som kan brukes av oss og våre partnere til å huske innstillingene dine, til statistikk og til å vise målrettede annonser til deg.   Les Mer Jeg aksepterer!

Bli inspirert - Se galleri her
I DAG
  °
I MORGEN
  °
Slik gjøres det

Fuktskader

  •  
  •   Publisert:
Fukt kan komme fra flere kanter og er ofte grunn til skader som oppstår.  
Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fuktvandring

Fuktigheten skyves ut gjennom veggkonstruksjonene. De alminneligste skadene på mur og betong. Mur og betong er porøse materialer, en tredjedel er hulrom. Fuktighet som nedkjøles på vandringen innenfra og utover, blir til små vanndråper.

Vann som blir til is, vokser med ti prosent. Når isen trenger plass, er det sterke og sprengende krefter som er i sving. Det er ofte verst i de ytterste lagene, i ytterpussen eller malingsjiktet. Det er derfor skadene her synes først. Grunnen er at sola når fram hit og tiner isen. Når natta kommer, danner det seg is på nytt. Antall nedfrysninger og opptininger øker risikoen for sprengning. I sprekkene som sprengningen forårsaker vil mer vann trenge inn utenfra og bygningsoverflaten er inne i en ond spiral.

Husk at en mørk veggflate kan forsterke denne tendensen. Den trekker til seg enda mer varme, og temperatursprangene blir enda større. Løsningen er å la overflatene være skjermet best mulig der hvor faren for vanninntrengning er størst - se avsnittet om impregnering. For å begrense den fuktigheten som kommer innenfra er løsningen er ofte å sette opp sperresjikt innvendig, i form av diffusjonstette materialer av papp eller plast, og sørge for fornuftig bruk av ventiler og vifter.

Markfukt er det største problemet med fuktvandring på grunnmur. Dårlig drenering eller manglende grunnmursmatte lar fuktigheten vandre opp i pusslaget. Der fordamper vannet og skader malingsfilmen. Et annet synlig bevis på at noe er galt, er saltutslag på pussoverflaten.

Fuktigheten tar med seg salter når den vandrer ut til mur- eller betongoverflaten. Saltene stammer fra materialene i selve pussen og betongen. Når vannet fordamper, blir disse mineralsaltene liggende igjen. Dette hvite belegget kan noen ganger forveksles med sopp.  Saltene kan børstes bort. Sjekk at fugene er uten sprekker, og påfør deretter murimpregnering. Slik impregnering slipper ut vann, men stopper salttransporten.

Mur og betong er utsatt for vann ovenfra også - fra lekkasjer i vinduskarmer, fra tak og fra horisontale flater hvor vannet blir liggende. Takrenner, nedløpsrør og ventiler må sjekkes: det er ofte lekkasjer herfra hvis de er feilmontert eller har skader.

Mur og betong befinner seg ofte på de mørkeste og fuktigste stedene på eiendommen. Derfor er det her grønske og sopp ofte finner seg et tilholdssted. Begge deler er levende organismer som må bort før du kan behandle overflaten på nytt. Rengjør overflaten med egnet vaskemiddel og skyll med vann. Påfør deretter sopphindrer på utsatte steder.

©ifi 2002

Les også Muren sprekker

Hold deg oppdatert   

Få siste nytt om interiør og oppussing fra ifi.no. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Mer Slik gjøres det

Nyeste artikler

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert. Motta nye artikler om nyheter, trender og tips fra ifi.no.
Registrer din e-postadresse her: