IFI logo
Se flere bilder
Fargeplaner for boligfelt

Foto: Mette L´Orange

Fargeplaner for boligfelt

Fargeplanlegging i kommunal forvaltning bidrar til å bevare stedsidentitet. Røros er et verdenskulturminne med en helt spesiell fargepalett, stort sett basert på jordpigmenter.

Mette L´Orange

Mette L´Orange
Publisert (oppdatert )

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.

Dele

Fasadegramatikken har store kontraster, og ikke en port er lik. Det handler om farge som verdiskaping og identitet.

Et nytt boligfelt innenfor Verdensarven er planlagt og i ferd med å bli realisert i periferien av Bergstaden, og kommunen har tatt initiativ til en fargeplan for å forhindre den snikende tendensen til å male hvitt og grått.

Feltet heter Gjøsvika IV og er en del av et større område som er avsatt til fremtidige sentrumsnære boliger.

Et veiledende fargeutvalg er utviklet med fargekoder hentet fra henholdsvis kjerneområdet, tradisjonsfargekart og et utvalg av tradisjonelle pigmenter kodet for NCS-systemet.

Hvorfor en fargeplan?

Farge er et sterkt virkemiddel - og brukt med forstand kan farge bidra til å øke både den materielle og den visuelle delen av våre omgivelser. Men farge er vanskelig.

Det å male hus er ikke lenger noe man kan overlate til en kyndig malermester som kunne blande farger på stedet og diskutere med huseieren etter hvert som prøvestrøkene kom opp. Ofte var pigmentene lokalt forankret, de fantes i jordsmonnet eller som avkast fra industrien, som på Røros. Fargen ble derved en lokal identitetsmarkør.

Mange kjenner seg rådville i en slik situasjon og støtter seg på eksteriørfargekartene fra malingsprodusentene. Problemet er at de gir ingen føringer til lokale stedsidentiteter, men lanserer generelle trender. Uten profesjonell veiledning er det lett å bli usikker og dermed ty til såkalte ”nøytrale farger” som beige, grått og særlig hvitt.

Men alle steder i Norge kan ikke se ut som en sørlandsby og har heller ikke klima til det. De ulike grå- og hvite tonene vanner ut verdifull stedsidentitet som har vokst fram over tid, med farge som et særlig viktig visuelt element.

Se flere bilder
Hvorfor en fargeplan?

Foto:

Røros har dominans av "svartbrent" tømmer og toner av oker og engelsk rød.

Inspirasjon fra malerkunsten

Kunstneren Harald Sohlberg så fargene på Røros og holdt dem fram i sine maleriske studier av gruvebyen i begynnelsen av forrige århundre. En hel nasjon lot seg fascinere av denne eventyraktige fargeskildringen, som siden har stått som en inspirasjon i forvaltningen av fargene i Verdenskulturminnet.

I boligene tett på sentrum følges denne koloritten lojalt opp, men i periferien dukker altså problemet opp. Gjøsvikafeltet er langt nok bort fra de sentrale gatene i Røros til at det kollektive ansvaret for helheten er mindre aktivt. Dette vises i de siste års utbygging av området.

Fargeplanen er ikke tenkt som en statisk komposisjon, men snarere en fargefilosofi der beboerne er ansvarliggjort og kan velge innenfor ”en utvidet Rørospalett”. De blir også oppfordret til å transformere det kontrastfylte Rørosmiljøet til et nytt miljø. Litt av en utfordring.

Fargesettingen av det enkelte hus må ses i forhold til hustypen såvel som til helhetsinntrykket av boligfeltet. Det er naboforholdet mellom fargene som gir Røros særegenhet. Fargeplanen har råd og eksempler, og sier: "Dersom alle bærer en "vær varsom” plakat og husker at fargemiljøet i Gjøsvika er et kollektivt ansvar, kan dette bli et interessant pilotprosjekt som kan sette standard for andre boligbyggere."

Se flere bilder
Inspirasjon fra malerkunsten

Foto:

Farge er et sterkt virkemiddel - og bør brukes med forstand.

Om forfatteren:

Mette L´Orange er billedkunstner og sivilarkitekt ansatt ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun arbeider også med maleri, utsmykking og romlige installasjoner, med fokus på farger i to- og tre dimensjoner.

Finn din nærmeste
Mest lest
Guide til grunning – før maling
Gjør det selv

Guide til grunning – før maling

Når du skal gyve løs på ditt første oppussingsprosjekt, møter du på mange nye begreper. Et av dem du møter først, er grunning. Men hvorfor grunner vi, og når er det egentlig nødvendig?...

Når kan man beise terrassen?
Gjør det selv

Når kan man beise terrassen?

Litt avhengig av hvor i landet du befinner deg, er slutten av mars tiden for å beise terrassen. Men det er én viktig huskeregel til deg som skal beise terrassen: Ikke start for tidlig.

Asset 6_01
Selvrensende maling og dekkbeis test
Utendørs

Selvrensende maling og dekkbeis test

Med selvrensende maling eller dekkbeis som har Smart Flow-teknologi kan du male 20 prosent lengre per dypp i bøtta, sier ekspertene. Den selvrensende teknologien skal også sørge for...

Asset 6_01
Ny terrasse på en dag
Utendørs

Ny terrasse på en dag

Den gamle og slitne terrassen kan bli som ny på en dag. Med en terrassesliper som renser terrassebord med børster, uten bruk av vann eller kjemikalier, trenger du ikke vente på tørk...

Gi terrassen en ny start
Gjør det selv

Gi terrassen en ny start

Lag på lag med terrassebeis er ikke en god løsning. Det kan både flasse, se skjoldete ut og få uønsket farge. Rens treverket fra gammel behandling før du beiser på ny.

Nyhetsbrev
Motta vårt nyhetsbrev!

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.