De livsviktige fargene

Øyet kan se farger i stjernelys og sollys. Farger har en helt fundamental funksjon for liv og helse, og må derfor ikke fjernes fra våre omgivelser.

I naturen har alt som er levende – som blomster og frukt – farger.

Vi orienterer oss etter farger for å overleve. Selv bakterier navigerer seg etter lys og farger. Det slår den svenske arkitekten og psykologen Karl Ryberg ettertrykkelig fast.

Han har jobbet med lys og farger gjennom mange år og skrevet flere bøker om hvor viktig farger er for oss.

– Våre kropper er ikke vant til mørke. Mennesket ikledde seg tidlig dekorasjon. Det er en del av livet selv, sier han.

Han forteller at vinter er den totale mangel på farger.

– Biologisk stammer vi fra Afrika. Derfor kler vintermennesker seg i folkedrakter med sterke farger. Det er livsviktig. Fargene er som vitaminer for hjernen. Får den ikke nok farger, kan den falle i søvn. Vi får vinterdepresjon og blir syke, forteller han.

En poet sa en gang at «øyet er sjelens speil». I fargelæren sees øyet på som hjernens speil.

Lyset som kommer inn, blir oversatt til elektroniske signaler som påvirker hjernen. Hjernen har to viktige deler. «Den modne ytre del» og den «gamle indre delen», reptilhjernen.

– Reptilhjernen er uhyre følsom for lys. Den regulerer blodtrykk, temperatur, salt- og hormoner. Kort sagt: den styrer kroppen!

Ryberg er selv utdannet arkitekt, og sier dette:

– En arkitekt kan si «det er umoderne med farger». Da kan man svare: «det er også moderne med depresjon». Farger er eldre enn arkitekten, sier han.

Renessansemennesket, oppfinneren, og kunstmaleren Leonardo da Vinci, var også en viktig person innen fargelære. Farger var dyrt på den tiden han vandret på jorden. Så kunstmaleren pønsket ut hvordan han best kunne male hele verden, men med et minimalt antall farger. Det var kun fire. Rød, grønn, gul og blå.

– For hjernen er grønt en farge, mens for maleren er den en miks, forklarer Ryberg.

Han forteller at fargene har en sterk effekt på mennesker.

– Farger glemmer vi aldri.