- Øistein er glad i syttitallsfarger som brunt og oransje, mens jeg er veldig svak for rosa og lyse omgivelser. For meg kunne gjerne alt være hvitt, sier Tanya Nanette Badendyck.
Da Tanya og kjæresten Øistein Bomo nylig kjøpte sin første leilighet sammen, stod de overfor en innredningsmessig utfordring. Ikke bare skulle de forsøke å kombinere hverandres møbler. De skulle også forsøke å forene hverandres tilsynelatende forskjellige smak og forventninger til sitt nye hjem.
En stue for mye
Den store, klassiske bygårdsleiligheten på St. Hanshaugen i Oslo ble bygget rundt 1900-tallet. På den tiden plasserte man tradisjonelt salongen i den ene stuen og spisestuen i den andre. Dobbeltdørene mellom rommene ble gjerne holdt lukket for å spare på varmen.
- Det ble gjerne til at den innerste stuen fungerte som lagerrom, mens vi bare satt i sofaen i den ytterste. Rent stilmessig synes jeg vi bare hadde fått det til sånn passe ålreit. Det ble liksom aldri helhetlig og manglet særpreg. Dessuten var fargene litt kalde. Hjemmet vårt fikk ikke den lunheten vi ønsket oss, sier Øistein.
Farger som går igjen
Løsningen ble interiørkonsulent Ellen Skifjeld Lønnestad.
- I samarbeid klarte vi å definere nye bruksområder for de ulike stuene. Som nyetablerte ønsket imidlertid paret å holde kostnadene nede, og vi baserte derfor mye av endringen på bevisst fargebruk. Og valget falt på jordfarger i kombinasjon med ulike rosatoner. Hele tiden tenkte vi i kontraster, og alle farger ble konsekvent gjentatt i begge rommene for å skape helhet og balanse.
Den ytteste stuen med den hvite hjørnesofaen ble innredet som bruksstue. Her ble også tv-en plassert. Med nye, lyse grunnfarger og romantisk-feminine detaljer, ble dette Tanyas rom.
Øistein på sin side, hadde alltid hatt et ønske om en lun og hyggelig leseplass. Den innerste stuen var allerede ustyrt med en kamin. Nå ble denne stuen tildelt funksjonen som leilighetens nye "bibliotek".
Selv om veggene her inne også er lyse, er helhetsinntrykket langt varmere enn i den andre stuen. Dessuten finner vi flere av de varme jordfargene Øistein liker, blant annet i gardinene og i lenestolene. Her har også det rødbrune kuskinnet fra ungkarsboligen hans fått plass på gulvet. For å skape helhet og markere at også Tanya hører til der, er rommet utstyrt med de samme rosa-lilla detaljene som i den første stuen.
På den ene veggen ble det bygget en veggfast bokhylle.
- Den er kanskje noe av det vi setter aller størst pris på ved leiligheten, sier Tanya.
Øystein er på sin side også glad for at det gamle salongbordet ble så godt integrert i det nye interiøret. Stolt kan han fortelle at det opprinnelig var et gammelt slaktebord fra Tanyas barndomshjem. Paret har selv gitt bordplaten et strøk hvitmaling.
- Men man kan fortsatt se øksehuggene i bordplaten, forteller han.
Moderne motpoler
Som kontrast til parets gamle klenodier, ble det i begge rommene innført moderne motpoler. Mens den antikke prismekronen fikk plass i det innerste biblioteket, ble det for eksempel svart med en ny, trendy prismelampe i det ytterste lyse rommet.
Øistein forteller at det innerste rommet virkelig har blitt hans "lille hule".
- Nå sitter jeg stadig der inne og hygger meg med musikk og en bok. Samtidig forsikrer han at de begge to trives godt i begge rommene.
Øistein og Tanya synes de har hatt stor nytte av interiørdesignerens råd.
- Selv hadde vi for eksempel aldri kommet på en detalj som å legge et oransje teppe på gulvet, men det fungerer veldig bra. Vi fikk rett og slett den leiligheten vi ønsket oss, sier Tanya.