Årsaken er at Norsk Naturskadepool, som omfatter alle skadeforsikringsselskap i Norge, har besluttet at forsikringsselskapene nå kan bruke sine egne ansatte bygningstakstmenn til taksering etter naturskader.
- Nå vil flere frittstående takstmenn finne seg andre yrker, fordi oppdragene blir færre. Når det topper seg ved en stor naturskade, kan det bli for få frittstående takstmenn til å fylle behovet. Dette vil gå ut over forbrukerne som risikere å måtte vente lenge for å få skaden taksert, sier administrerende direktør Arne Støbakk i Norges TakseringsForbund til nyhetsbyrået Newswire.
- Selv om forsikringsselskapenes egne takstmenn drar i samlet flokk til Vestlandet eller Nord-Norge etter en større naturskade, vil de neppe være mange nok til å kunne gjøre jobben i rimelig tid. Kundene må da vente lenger på takst og erstatning, sier Støbakk.
Han påpeker at frittstående naturskadetakstmenn alltid har tatt andre typer oppdrag i tillegg til skadetakseringen. Dette er oppdrag som takstmennene i perioder har overlatt til andre som behersker slike oppgaver, men som ikke behersker naturskader. Denne fleksibiliteten kommer nå til å forsvinne, mener Støbakk.
Forlenget ventetid
- Hvordan skal folk med lekkasjer i kjøkkenbenken eller med brannskader i boligen få tak i takstmenn når alle er ute på naturskadetaksering? spør Støbakk.
Støbakk frykter at forsikringsbransjen kan komme opp i en situasjon med mangel på kompetente takstmenn.
- Vi i NTF ser allerede nå at de frittstående skadetakstmennene finner seg andre yrker i mangel på oppdrag. Vi mener derfor rett og slett at det er vår plikt å si i fra om at forbrukerinteressene nå svekkes. Når en krise inntreffer vil det oppstå en situasjon der det blir fristende å raske sammen halvkompetente takstmenn. Situasjonen holder på å utvikle seg til et alvorlig beredskapsproblem, sier Støbakk.
Forsikringsbransjen har tidligere uttalt at bruken av egne takstmenn ikke er noe problem.
Mer ekstremvær
Denne utviklingen skjer samtidig som forskerne forventer mer ekstreme værforhold.
Forskningsprosjektet RegClim, der blant annet Meteorologisk institutt deltar, regner med våtere og mer vindfullt vær de neste 50 årene.
- Vi har flere modeller som viser at vi kan forvente flere tilfeller med kraftige nedbørsmengder. Særlig vinternedbøren vil øke mye, sier seniorforsker Inger Hansen-Bauer ved Meteorologisk institutt. Hun viser til at mengden med nedbør om vinteren allerede har økt kraftig de siste 30 årene.
- Snøsmeltingen kan komme til å foregå mer intenst over en kortere periode. Dette vil skje på en tid da det fortsatt kan snø i høyfjellet og hvor det fortsatt er mye snø der. Hvis dette skjer i kombinasjon med at det kommer mye nedbør, er det ingen tvil om at det er stor potensiell fare for flom, sier hun.