Fargesetting i fjellhytte

Det er her benyttet forskjellige byggeteknikker. Den er både håndlaftet, som betyr bruk av hel tømmer, og det er brukt bindingsverk, som betyr bruk av panel. Innvendig har denne hytta bærende takåser i håndhøvlet rundtømmer i stua. Taket ellers består av furupanel. Veggene opp til over vinduene i stua er også kledd med furupanel, kombinert med bruk av håndlaft i vinduenes overkant på to av sidene.

Behandling av treverket

Hele interiørets treverk var ikke behandlet på annen måte enn med grønnsåpe og vann, med andre ord var alt treverk beholdt i all sin naturlighet. Nå skulle interiøret fargesettes med en grundig malingbehandling. Vi har fått kyndig hjelp til fargesettingen fra landets største malingprodusent og vi har benyttet et malermesterfirma til å gjøre jobben. I dette som i andre fag har de profesjonelle sine egne spesialiteter for å komme frem til det beste sluttresultat, men denne malerjobben kan godt gjøres av hytteeieren selv med produkter som kjøpes hos enhver fargehandel.

Vi har behandlet tre enheter i grunnetasjen - stue, gang og et lite soverom. Hovedsaklig ble de behandlet på samme måte, men ikke helt. Det er først og fremst stua som har fått litt ekstraforpleining. Her er hva som er gjort.

Veggene med grønnsåpebehandlet naturlig treverk er først slipt lett for hånd med sandpapir og deretter støvsuget. Den første behandling er så bruk av kvistlakk på alle panelets kvister. Det gjøres for å forhindre at kvae og harpiks senere skal sive ut etter at malerarbeidet er gjort. Deretter er det tid for grunning. Her har malermesteren benyttet en helt matt oljemaling tynnet med litt white spirit og pigmentert som den fargen som senere skal komme, men det er et greit alternativ å bruke en egen grunning som fås kjøpt i forretningene.

Etter grunningen følger flekksparkling av spikerhull, kvister og eventuelle sprekker eller sår, før man igjen sliper for hånd med sandpapir, også for å få bort fiberreisning i panelet. Deretter ny støvsuging.

Nå maler man første strøk med vanlig oljemaling, sliper igjen og støvsuger. Mellom første og andre strøk fuges alt av sprekker mellom panel, samt mot tak- og gulvlist, før påføringen av strøk nummer to med oljemaling.

Her kunne malingbehandlingen vært over, men stuen har fått en siste finish, nemlig en lasering. Ferdig lasurolje kan kjøpes hos forhandler, men her har malermester gjort en vri: Han har blandet lasering av terpentin (70%) og Benarolje (30%) og pigmentert blandingen i ønsket farge med en brekkfarge som også fås i forretningene. Lasuren gir den effekten at man får et gjennomskinn til den ordinære malingen.

Alle dører er likt fargesatt og behandlet. De har fått samme behandling som panelet, men man har stoppet etter malingen. Dørene er altså ikke lasert. Til gjengjeld har man brukt to farger - en mørkere grønn på karmene og på frisene enn på døren ellers.

Også vinduene er behandlet på samme måte som panel frem til lasering. Man har også her brukt to farger - en rød på vinduskarmen og en beige på vinduets treinnslag.

I gangpartiet er det brukt samme fremgangsmåte som i stue frem til lasering. Dør og vindu er også behandlet på samme måte som beskrevet ovenfor og fargesettingen går igjen fra stua. Veggene har fått en brunbeige farge. Derimot har taket, bestående av panel og dragere, fått noe spesialbehandling - i tillegg til en annen fargesetting: Dragene er sluttført med to malingstrøk, mens panelet deretter er patinert. Man har brukt pensel og jobbet inn lasuroljen i underlaget (samme lasur som i stua). Man sier gjerne at patinering gir en gammel effekt.

Fremgangsmåten er helt lik behandlingen i gangen. Dør og vindu har også fått samme farge, mens veggene er malt i en gulere variant enn i gangen.

©ifi 2002