Sørlandshuset har en entré som er raus med kvadratmeterne, men som likevel ga inntrykk av å være både trang og mørk. Vegger i mørkegrønn 90-tallsfarge og en takhøyde på 215 centimeter gjorde sitt beste for å krympe romfølelsen.

Et ukjent antall liter maling og ditto arbeidstimer senere, er opplevelsen en ganske annen. Rommet har ikke vokst, hverken i bredde eller høyde, men det er nettopp slik det føles. Lyse farger, som heller reflekterer lyset enn å kvele det, gjorde susen.

Plassen under trappen, som tidligere var et stort hull, er nå utnyttet til fulle, og rommer seiltøy, regnværsklær, sko og mye annet – godt skjult bak skreddersydde dører. Dette gjør at det ikke er behov for andre møbler til oppbevaring, foruten sittebenken like innenfor døren, som også samler familiens skotøy.  

Bortsett fra trappetrinnene, som hadde gulnet, lakkert treverk, var alle flater malt fra før. Den utrolige forvandlingen skyldes fargene. Tak, taklister, sprosser, håndløper og stolpe er malt blanke, i en hvitfarge, 0502-Y. Vegg, gulvlister og skapdører er halvblanke, i en lys, varmgrå farge; S 1002-Y.

Det at gulv, trappetrinn og vanger har samme farge, S 2002-Y, binder flatene sammen. Dette er også den mørkeste fargen i rommet, og på denne måten skapes helhet og tyngde. Her finnes ingen matte overflater, høye glansgrader sørger for at lyset reflekteres på best mulig vis – og gevinsten er stor!