Med gyllent, sterkt gulnet treverk på alle flater så nær som trappetrinnene, er det ikke vanskelig å forstå dem. Huset fra 1960-tallet hadde ikke vært gjennom noen store forandringer siden det ble bygget, trappen inkludert.

Sort, hvitt og grått har vært familiens basisfarger i mange år, noe de videreførte da de tok over huset. De ulike rommene har forskjellige, kraftige aksentfarger. I trappen er det rødt som er den nye følgesvennen – en energibombe av en farge, sådan – og noen liter maling tryllet frem et spennende element. 

Både trappenesene og det opprinnelige, gråmelerte linoleumsbelegget  på trappetrinnene var like fint, så det er beholdt. En melert overflate er veldig praktisk med tanke på støv og smårusk, i tillegg til at det er enkelt å holde rent. At gulvet er slitesterkt er det vel knappest nødvendig å nevne, med tanke på dets alder. Mens gråfargene virket noe urene mot det gule treverket, er de tvert imot freshere og stiligere mot gråhvite vegger og trappevanger, som også tilfører rommet mye lys.   

Gelenderet har sin originale håndløper i behold. Sprossene under den var forholdsvis uanselige, alle malt i sort. Rødfargen bragte frem formene, som sammen med det sorte skaper et mønster, og hele rekkverket endret karakter og er et heftig innslag i interiøret. Det rapporteres om mer spenst i skrittene nå enn før, når det småløpes mellom etasjene!