Sopp og alger på ytterveggene er egentlig ikke et nytt problem, men mildere
og fuktigere klima gir mikroorganismene bedre livsbetingelser. Samtidig setter
miljøhensyn stadig strengere krav til hva slags fungicider (sopp- og
algehemmende midler) vi kan tilsette malingen. Det betyr at vi må bli litt
flinkere til selv å passe på huset. Det kan vi gjøre med en skikkelig vask.
Skitt er mat for sopp
Tidligere var utvendig maling tilsatt bly, tinnforbindelser eller kvikksølv
for å holde skadelige mikroorganismer unna husveggene. Dette er for lengst
forbudt. Nå gjelder strenge krav til tilsetningsstoffer. Men den teknologiske
utvikling har gitt oss enkelte fungicider som i kombinasjon med gode
bindemidler gir høykvalitetsmalinger med bedre resistens mot mikroorganismer
enn en del øvrige produkter.
Noen fungicider vaskes ut med regnvannet. Vi kan få en god effekt mot
svertesopp og alger de første årene, men deretter avtar virkningen. Andre
løsninger er en mer langsom utskillelse av de effektive stoffene. Vi får lang
virketid, men mindre mengder av gangen kan gi en svak vekst av svertesopp,
spesielt der hvor regnvannet ikke vasker vekk støv, skitt og pollen.
Hvite hus mest utsatt
Svertesopp kommer fortrinnsvis på hvite eller lyse hus. Årsaken er at et
solbelyst hvitt hus aldri får høyere overflatetemperatur enn 35 grader C. Dette
kan soppen leve med. Men jo mørkere huset er, dess høyere blir temperaturen. Et
sort hus kan få en overflatetemperatur på 70-80 grader. Dette blir for hett for
soppen.
Svertesopp er mer skjemmende en farlig. Verre er det med alger (grønske).
Algene kommer fortrinnsvis på lite solbelyste flater. De holder på fuktigheten
og kan dermed over tid gi grobunn for farligere organismer som for eksempel
råtesoppene.
Tidligere forvitret malingene mer (krittet). Overflaten hadde dermed en
slags selvrensende effekt. Nå skal malingen holde på både farge og glans over
tid, hvilket betyr at denne effekten mer eller mindre er blitt borte.
Ikke bruk høytrykksspyler
For at huset skal se pent ut, og dessuten hindre problemer på sikt,
anbefales årlig vask. Bruk en husvask. En kraftigere vask matter ned overflaten
og skal bare brukes før huset skal males på nytt. Bland ut vaskemiddelet som
beskrevet i bruksanvisningen.
Du kan påføre midlet med en sprøyte, eller ved hjelp av kost eller svamp.
Start nederst på veggen og arbeid deg oppover. Hard skrubbing er normalt ikke
nødvendig. Det er kjemikaliene som skal gjøre jobben. Etter 10-15 minutters
virketid kostes flaten lett og spyles ren med hageslangen. Nå starter du
ovenfra.
Ikke bruk høytrykksspyler! Den kan ødelegge panelet. For høyt trykk river
løs maling og trefibre. Dessuten vil vann presses inn mellom panelbordene og gi
fukt i underlaget som i verste fall kan føre til skader.
Pass på å utbedre skader
Etter at huset er vasket ser det nærmest nymalt ut. Vaskejobben gir fin
anledning til å inspisere malingflaten og eventuelt utbedre skader. Blærer,
krakeleringer og løse flak skrapes bort. Bart treverk grunnes og flekkmales.
Sjekk også spikerhull. Slike hull i paneloverflaten kan være fuktfeller om de
får stå ubehandlet.
Bruk som sagt en kraftig vask om hele huset skal males. Samtidig som det gir
den nye malingen god vedheft, fjernes skitt og mikroorganismer som ellers ville
trives som i et drivhus i sjiktet mellom malingstrøkene.