Nordmenn har det koseligst i verden. Men det er kanskje en tittel vi har fått utenfor konkurranse. I en undersøkelse som ble presentert på Interiørforum forrige uke, kom det klart frem at vi nordmenn vil ha det koselig. - Svenskene syns vi har det hytteaktig hjemme, og at vi har mange ting. Også andre nasjoner reagerer på hvor koselig vi har det i Norge. Å "koseliggjøre" finnes ikke på andre språk, sier sosialantropolog Gunn-Helen Øye i Prognosesenteret, som har gjennomført undersøkelsen for å finne ut hvor smaken vår er på vei.
Koselig med vri
Over 70 prosent av deltakerne i undersøkelsen beskrev hjemmene sine som koselige. Unge mennesker beskrev stilen sin som koselig og moderne, mens den litt eldre garde presenterte sin stil som koselig og tradisjonell. Den siste store smaksgruppen i undersøkelsen har en stil i retning av koselig og klassisk. - Det er flest av folk flest, og smaken går alltid i retning av det folkelige. Likevel var det ingen i undersøkelsen som ville beskrive sin smak som representativ for den norske smaken, sier Øye. De med smak for det som kommer, er i absolutt mindretall. Under ti prosent mener de er innovative i valg av interiør og innredning av hjemmet.
Minst minimalisme
Når hjemmet skal skapes for første gang, er også tendensen klar. Vi vil gjenskape kosen fra barndommen. - Hjemmet er kjærlighetens prosjekt, og derfor er kosen viktig når unge etablerer seg med familie. De under tretti er mest opptatt av å ha det koselig, mens de mellom 36 og 45 er minst opptatt av design, sier Øye. Trøndere er derimot er helt på norsktoppen når det gjelder interesse for design, kan Øye fortelle.
- De vekter design høyere enn noe annet, sier hun. Den så omtalte og omskrevne minimalistiske stilen, som allerede ser ut til å være på vei ut før den virkelig kom inn i de tusen hjem, er det nok ikke mange som vil savne. Bare en liten gruppe unge, urbane akademikere fant seg til rette med de kalde blanke flatene og store tomme rommene.
Smak i byen
Når det gjelder urban smak, vil vi nok komme til å se store forandringer i tiden som kommer, mener Øye. I Oslo har 43 prosent av alle de unge i dag innvandrerbakgrunn. De er ikke vokst opp i den norske kosen, og vil sannsynligvis sette et annet preg på byens boliger. Også nordmenn forandrer mer enn før, men hele tiden innenfor rammen av det koselige. Utskiftningstakten har økt og livsfasene er flere en før. Vi er gamle unge og unge eldre. Smaken skifter med livsstil og alder. Et barnerom skifter for eksempel uttrykk tre til fire ganger i løpet av femten år. Tidligere var det kanskje bare i overgangen fra barn til ungdom det ble gjort noe med rommet.