Nettstedet benytter cookies (også betegnet som informasjonskapsler) som kan brukes av oss og våre partnere til å huske innstillingene dine, til statistikk og til å vise målrettede annonser til deg.   Les Mer Jeg aksepterer!

Rørkjøp annons
Bli inspirert - Se galleri her
I DAG
  °
I MORGEN
  °
Innendørs

Fargevalg er mer enn tradisjoner

  •  
  •   Publisert:
Mange jenter drømmer om et rosa prinsesserom. Kanskje er det biologisk betinget?   Borge og Astex
Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Nyere hjerneforskning viser at minstemanns valg av blå biler og ballonger eller veslejentas rosa prinsesserom ikke bare er et resultat av moter eller tradisjonelle konvensjoner. Det finnes også biologiske hjerneforskjeller som påvirker fargevalgene.

Fotoreseptorer i hjernen gjør at vi kan se og oppfatte lys og farger. Nå har forskere funnet ut at kvinner har flere fotoreseptorer i hjernen enn menn. Dess flere reseptorer - dess bedre fargesyn, og spesielt gjelder dette rød-, oransje- og rosafarger.

Med andre ord: mange jenter og kvinners valg av rosa og rødt på klær, tilbehør og interiør har ikke bare sitt opphav i moter og tradisjoner, men er også biologisk betinget. Det at mange gutter velger blåfarger fremfor rødfarger kan også ha en sammenheng med at de ikke oppfatter rødfarger like godt som jentene.   

Motsatte fargetradisjoner

Å knytte spesielle farger til kjønn er en utvikling som først og fremst har foregått i Europa og USA det siste århundret.

I dag er ofte jenters rom innredet i rosa, og mange jenter foretrekker rosa klær frem til skolealder. Smågutter har ofte rom med innslag av blått eller lyseblått og en del gutter foretrekker blå klær når de kan velge selv, men det har ikke alltid vært sånn.

På slutten av 1800-tallet kunne gjerne gutter være kledt i rosa eller rødt som ble ansett som en sterk og dramatisk farge, mens jenter skulle være kledd i delikat, uskyldsblått - eller mørk blå som ble forbundet med renhet og Jomfru Maria i de katolske landene i Europa. Også i Amerika ble de "motsatte" fargetradisjonene ansett som riktige. Den amerikanske avisen The Sunday Sentinal skriver dette i 29. mars i 1914; Hvis du liker å kle barna din i etter visse fargekoder og følge konvensjonene, så bruk rosa på gutter og blå for jenter. Altså var fargekonvensjonene de motsatte av nåtidens tradisjoner og mote.

Middelklassefenomen

Under 2. verdenskrig begynte oppfatningen av rosa og blått å endres. Nazistene mente rosa var en feminin farge og de brukte et rosa triangel for å identifisere homofile. Etter krigen ble blått brukt som farge på uniformer og assosiert med makt og maskulinitet. Oppfordringen til kvinnene ble: Think pink! Dette for å understreke deres feminine sider.

På 1950-tallet skjedde det en fargeeksplosjon - ikke bare i forhold til klær, men også i interiør og møbler. Den svært feminine filmstjernen Audrey Hepburn ble en inspirasjonskilde for mange - om enn på ulike måter.

Å kle barna i rosa og blått for å markere kjønn ble en trend forbeholdt middelklassen og de rikeste i den vestlige verden.                  

Innhøsting og jakt

Nyere forskning viser at barns og voksnes fargevalg ikke bare er styrt av moter og tradisjoner slik man tidligere trodde. Biologiske forskjeller mellom kvinner og menn utviklet i hjernen viser ulikheter, som gjør at den kvinnelige hjernen ofte oppfatter farger bedre og har bedre fargesyn enn menn. Spesielt gjelder dette rød- og grønnfarger. Forskere mener dette kan ha å gjøre med at kvinnenes oppgaver var knyttet til innhøsting av frukt og grønnsaker fra tidenes begynnelse, og at denne utviklingen var mest hensiktsmessig med tanke på overlevelse.

Forskning gjort på aper viser videre at svært ofte har de kvinnelige apene 3 fotoreseptorer, mens de mannlige har 2. Fotoreseptorene i hjernen gjør at vi kan se og oppfatte lys og farger. Noen kvinner har også en ekstra fotoreseptor, dvs. 4 stykker. De har dermed ekstra godt fargesyn for rød, oransje og rosa.

Mennene hadde andre oppgaver fra evolusjonens begynnelse. Mange av disse oppgavene var knyttet til jakt. Altså måtte de bli flinke til å orientere seg i terrenget, men trengte ikke være så opptatt av farger. Nyere forskning viser også hjerneforskjeller blant kjønnene i forhold til orienteringsevne som går i mannens favør. Kanskje forklarer dette at mannen leser kart og kjører til byens nye interiørbutikk, mens kona finner de lekre stoffene og de beste fargekombinasjonene?     

Søt og bløt

En annen teori viser at det å foretrekke rosa og rød er en fordel for suksessfull reproduksjon og oppvekst. Babyer og småbarns ansikter er mer rosaaktige enn voksnes. Dette tror forskere signaliserer, bevisst eller ubevisst, en mer omsorgsfull oppførsel fra foreldrenes side for barna, noe som er nødvendig for deres eksistens og utvikling.   

Når lille Martine løper rundt og leter etter sin rosa prinsessekjole, og Martin finner den blå ballen sin i kaoset på gutterommet, er det kanskje ikke er så tilfeldig som vi tror - enten vi liker det eller ikke.  

  

Kilde: Pink and blue; the colour of gender og Child Nerve System

Mer informasjon

www.borge.no

www.astex.no

Les også Fra barnerom til tenåringsrom

Hold deg oppdatert   

Få siste nytt om interiør og oppussing fra ifi.no. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Mer Innendørs

Nyeste artikler

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert. Motta nye artikler om nyheter, trender og tips fra ifi.no.
Registrer din e-postadresse her: