Det var nå engang en gang

Da huset fra 1950-tallet fikk et påbygg, med blant annet nytt inngangsparti, ble gangen tilgodesett med noen kvadratmeter. Den opprinnelige løsningen hadde entré og hall godt adskilt av en dør, og begge rommene var trange og mørke. Ulike materialer, overflatebehandlinger og farger ga til sammen en heller urolig fornemmelse.

Gamle dører og skillevegger er borte, og den nye gangen ønsker hjertelig velkommen – med rolige, varme farger, godt med rom og mye lys. Den nye delen har økt takhøyde, noe som betaler seg godt med tanke på romfølelsen. Innslag av tekstil på puter, stolseter, liftgardin og pall, tilfører rommet myke elementer og gode farger. 

Lyse farger var ønsket, uten at det skulle bli hvitt av den grunn. Nå er det en smakfull fargepalett med dempede naturfarger og vegger i en varm beigenyanse som møter oss. Doble glassdører inn til stuen sørger for gjennomlys, og selv når de er lukket, reduseres lyset i liten grad. 

Trappen er en ny og forbedret versjon av seg selv. Det tidligere «lappeteppet» av en vegg, med panel og tapet i forskjellige farger, er erstattet med hel, malt panel i hele bredden. Inntrinnene er belagt med sisal, som er godt å gå på og samtidig bra med henblikk på sklisikring. Trappeneser i børstet messing sørger for en pen avslutning, beskytter teppet på kanten og holder det på plass. Garderobeskapene ved siden av trappen ble flyttet, og gjorde plass til en hyggelig krok å sitte i.