Trapp med tre nyanser

Veggene i rommet er varmgule, taket og vinduene hvite, og dørene er brukket mot en anelse grått. Det er mange farger, men helheten virker varm og rolig – nesten litt verdig. Vi kjenner at vi kommer inn i et hus med sjel og karakter.

Det er interiørarkitekt Tomas Gjetmundsen som har fargesatt gangen og trappa. Fargene er verken tilfeldig valgt eller plassert. Interiørarkitekten spiller på farger for å skape atmosfære og vise kvalitetene i rommet.

– Det er fristende å gjøre noe ekstra ut av en pen trapp, men her forklarer fargene også trappas oppbygging, sier han.

De ulike delene av trappa som håndløperen, megleren (stokken i starten på trappen), og balustrene (spilene) er markert med ulike nyanser i en gråfargeskala og viser hvilke elementer som hører sammen.

– Håndløperen går over i megleren, de hører på en måte sammen og bør ha samme farge. Den mørke grå fargen strammer opp og holder de lyse og lette balustrene på plass.

Selve trappa med vanger og trinn er malt i en mellomgrå nyanse, mens undersiden er hvit som taket. Hva er logikken her?

– Det er ingen regel at overside og underside på ei trapp må være lik, forklarer han.

– Undersiden kunne vært malt som resten av trappa, men den dominerer mye av rommet og ved å male den hvit som taket får den større letthet og kroken under blir lysere.

Ved første øyekast ser det ut som tak, vinduer, dører og brannmur er i samme farge, en løsning mange ville valgt. Men ikke her.

– Tak, vindu og vindusomramming hører sammen og har fått samme hvitfarge. Dørene er et eget element som markeres med en nyanse gråere enn taket.

Når det gjelder brannmur kan Gjetmundsen fortelle at i hus fra denne epoken ble de ofte framhevet med marmorering. I denne gangen var det ønskelig å tone muren ned, så den ble malt i en grånyanse brukket mot steingrått.  Når den er mørkere enn dørene og vinduene synker den mer mot veggen, men markere likevel at det er mur.

– Farger er et verktøy du kan bruke for å framheve, dempe, understreke og skape stemning og atmosfære, sier han.

I dette rommet er de ulike elementene som tak, vegger, brannmur, vinduer, dører og gulv markert med ulike farger. Det er ingen sterke kontraster, men en palett med fin samklang som en musikkakkord.

– Vi skal se hva som er hva, uten at det må bli urolig og bråkete, sier interiørarkitekten.

Fargene er ingen kopi av fargene som ble brukt da huset var nytt, men de er fra den tiden og underbygger tydelig husets stil og karakter. Når han jobber med eldre hus, kan det være en balansegang mellom å finne farger som passer huset, og farger som er gode å leve med for en moderne familie. Her var ikke det noe problem, for den duse gulfargen og gråfargeskalaen kunne nesten vært hentet ut av dagens fargekart.