Sofistikert velkomst

Vi har i det store og det hele forholdsvis store forventninger til entréen. Rommet har ikke så rent få funksjoner – det skal gjerne være praktisk med hensyn til skotøy, klær og oppbevaring, og aller helst skal det være både pent og stilig. Nest etter inngangspartiet er det jo dette rommet gjestene våre møter først når de ankommer. 

Familiens entré var mørk og trang og til dels uorganisert, og da holder ikke 12 kvadratmeter lenge før man mister oversikten. Deres høyeste ønske var å utnytte plassen på best mulig måte, og samtidig skape et lunt og hyggelig rom som ønsker folk velkommen.

Entréen er kvadratisk og hele tre dører og ett vindu spiser av veggplassen. Ergo var det ikke mange hele vegger å ta av, med tanke på møblering. Skyvedørsgarderoben måtte vike for veggfaste modulskap, mens det under vinduet er to skreddersydde kommoder med felles topplate.

Et stort speil står mot veggen ved inngangsdøren, og bidrar sterkt til følelsen av at rommet er større enn det faktisk er. 

Sofaen er gammelt og kjært arvegods, som satte standarden for interiøret, ikke minst hva angår fargene. Sofaveggen er tapetsert med en velfylt bokhylle som motiv, og man får følelsen av å slenge seg ned i sofaen på et bibliotek, heller enn at man faktisk befinner seg i en entré. 

De øvrige veggene er matte, i en lys farge tatt fra tapetet, noe som bidrar til å skape helhet. Det nye gulvet, i gråtonet eik, trekker ikke akkurat inntrykket ned, men er et eksklusivt innslag. En stram liftgardin er festet i taket og gir inntrykk av at vinduet går lenger opp enn det gjør – som en fin og forstørrende effekt i rommet.  

Et av husets viktigste rom er ikke til å kjenne igjen, og familien storkoser seg med resultatet; et rom hvor god atmosfære råder, og som medvirker til at gjestenes avskjed tar lenger tid enn før. Og akkurat det forstår vi!