Passe mørkt

Det endelige resultatet viser mørke lyse farger elegant balansert, og det er ikke fritt for at følelsen av en huleaktige atmosfære melder seg. Totalinntrykket er rolig, luftig og forholdsvis lyst, selv med flere mørke flater  og innslag. Gardiner er valgt vekk til fordel for det naturlige lyset, som har fritt leide gjennom begge vinduene

Et rom på denne størrelsen, med såpass store kontraster på vegger og tak, kunne lett blitt kaldt, uttrykksmessig. Det ble det imidlertid ikke, for både hvitfargen på tak og vegger samt den dype grå er varme i tonen.

Også gulvet gir rommet en smule varme, med sin dempede, svakt gylne lød, til tross for den hvitpigmenterte overflaten. Tretegningene slipper igjennom den transparente overflatebehandlingen, og byr på litt liv og struktur.

Også dyreskinnet gir mye farge, eller rettere sagt, farger i flertall. Lune nyanser av brunt og hvitt er samlet, og selve pelsen byr på myk tekstur.

Nattbordet er fra 1960-tallet, tiåret da ethvert respektabelt hjem hadde teakmøbler. Det er selvsagt fremdeles i teak – men hvem skulle vel tro det? Nå iført matt, grå kalkmaling, har det blitt et stilig, lite møbel. Hodegjerdet bak sengen er for øvrig malt med samme maling og farge, som skaper en sammenheng mellom de to.

Grønne planter med raust bladverk er friske innslag – både i farge og form.

Innslag av tre i naturfarger, i form av et bord og en benk, lager en hyggelig krok. Her er mindre gjenstander og bøker samlet – både dekorativt og praktisk!