Akkurat hvor gammelt våningshuset er, vet en ikke. Utvendig har det et preg av sveitserstil fra slutten av 1800-tallet. Men plantypen, med en såkalt midtkammersbygning der rommene er organisert symmetrisk rundt inngangen på langsiden, var vanlig fra 1700-tallet. De fleste dørene inne er preget av tidlig empirestil, og to av dem har stiltrekk som relateres til louis-seize-perioden rundt år 1800. Det er derfor sannsynlig at bygningen er fra tidlig 1800-tall. Det er en romslig bygning, 305 kvm fordelt på to etasjer. Av fylkeskommunale myndigheter er den klassifisert som bevaringsverdig.
De nåværende eierne overtok etter nær familie i 1997. I antikvarisk forstand var interiøret svært godt bevart, men bygningen trengte omfattende rehabilitering for å kunne brukes. For å ivareta husets sjel og historie var det nødvendig med god, faglig kompetanse.
Eierne ønsket en helhetlig vurdering, både av det bygningstekniske og det stilmessige slik at resultatet skulle bli harmonisk. Det historiske og kulturelle preg skulle ivaretas, men på en slik måte at huset kunne fungere etter vår tids krav. Her trengtes arkitekt, profesjonelle håndverkere og en interiørkonsulent. Mye planleggingsarbeid ble lagt ned før rehabiliteringen kunne starte.
Eiernes ønsker
Eierne hadde sine ønsker, og huset ble bygget noe om med bl.a. et nytt inngangsparti. En del av det store kjøkkenet ble satt av til toalett/dusj og garderobe, og det ble bygget bad i 2. etasje.
Når det gjaldt farger, ønsket eierne et tradisjonelt preg. De ville ha markerte soverom, "det blå", "det grønne" osv.. De ønsket seg også et gult inngangsparti, fordi gul er en vennlig og innbydende farge. I stuene i første etasje ønsket de lyse, nøytrale farger. På grunn av de store lysflatene (mange vinduer og gjennomlys) kunne en også bruke relativt sterke farger og likevel oppnå et lyst, men samtidig lunt preg.
Panel og listverk i gammel stil
Panelet i tak og på vegger er stort sett det opprinnelige, for det meste skyggepanel i forskjellig utførelse. Størstedelen av kledningen er høvlet for hånd, dels med svært store dimensjoner på bordene. Noen steder var kledningen dekket med plater, men disse ble fjernet og det gamle panelet hentet fram. Der det ikke var brukbart, ble nytt laget på gammelt vis. Uskadet listverk ble forsiktig tatt ned og brukt på nytt. Nye lister ble laget etter mønster av de gamle.
Empirestilen på de fleste dørene gir klassisistiske former med beskjeden bruk av profiler. I annen etasje er det bygningselementer - staffpanel og sveitserstilpregede dører som tyder på at rommene først ble innredet på midten og slutten av 1800-tallet.
Overalt hvor det var mulig, ble de gamle, praktfulle gulvbordene restaurert. I første etasje var det store nivåforskjeller. Huset ble jekket opp og det ble lagt nye gulv, noe som gjorde det mulig med fullisolering. Vinduene ble skiftet ut med kopier av de gamle.