Gulvleggerens nyttigste plastdings

Den vanligste måten å legge parkettgulv i dag, er ved såkalt flytende legging der bordene festes i hverandre, enten ved klikk-fuging eller ved bruk av lim. Det innebærer at gulvet ikke er festet til underlaget og kan bevege seg fritt etter forandringer i inneklimaet. Det er viktig fordi tre er et levende materiale, som sveller og krymper i takt med at luftfuktigheten i rommet forandres. Parkettgulv skal derfor alltid legges med en liten avstand til vegger, terskler og peiser og andre faste punkter. 

Vanlige parkettgulv, såkalt lamellparkett, er bygd opp av flere sjikt med trematerialer lagt med fiberretningen på kryss mot hverandre. Dette minsker fuktbevegelsene, men fjerner dem ikke helt.

Svellingen og krympingen er alltid størst på tvers av fiberretningen, altså i bordets bredderetning. Men gulvet vil også kunne forandre seg noe i lengderetningen.

Derfor må det alltid være rom for gulvet å endre bredde, uten å butte i veggene. En bevegelsesfuge skal også finnes mellom gulvet og terskler, rør, trapper, stolper, åpne peiser og steingulv andre faste installasjoner. Mellomrommet bør være cirka 10 mm rundt hele gulvflaten. Etter legging skjules fugen av en list eller en sokkel, eller tettes med en elastisk fugemasse. 

Parkettgulvene skal heller ikke legges i for store sammenhengende flater. Dette kan også føre til at gulvets bevegelser blir for store, og at det sprekker opp.

Rektangulære flater kan normalt legges sammenhengende i opptil 250 kvadratmeter. Men bredden på rommet skal ikke være mer enn 8-12 meter avhengig av produkt, og lengden 20 meter. Mer informasjon står i leggeanvisningen som følger med produktet. Større områder må deles opp med bevegelsesfuger.

Der det nye gulvet skal legges i gulvet skal legges gjennomgående i flere rom, skal parkettgulvet deles opp med en ekspansjonsfuge.

Disse fugene i gulvflatene skjules med spesielle T-lister eller overgangsprofiler i samme materiale og farge som gulvet