Om en flate oppfattes som matt eller blank, avhenger av måten lys reflekteres i flaten.

I en blank flate reflekteres lyset stort sett i én og samme retning, og mye av lyset treffer øyet. Lyset som faller på en matt flate, reflekteres i stedet i flere ulike retninger, og bare deler av lyset rekker frem til øyet.

Dette gjør at blanke flater oppfattes som lysere, mer livlige, intense og fargesterke enn matte flater i tilsvarende farge. 

Siden matte flater absorberer lys, vil de oppfattes mørkere enn blanke flater. En matt vegg oppleves rolig og dempet. Vil du gjøre rommet mer intimt og koselig, kan derfor mattere malinger, mer markert tekstur og mørke farger være et godt valg.

Matte og blanke malinger inneholder stort sett de samme bestanddelene. Men forholdet mellom andelen bindemidler og andel pigment og fyllstoffer skiller seg, der blanke malinger inneholder mer bindemidler. Glansen justeres også ved tilsats av spesielle matteringsmidler (ekstendere), og helmatte malinger lages gjerne med kostbare, matte bindemidler.

I Norge finnes ikke en standardisert måte å systematisere glanstall i kategorier. Det er opp til malingprodusentene å selv bestemme hvor de selv vil trekke grensen mellom en halvblank og en blank maling. Allikevel er det flere som bruker en klassifisering som deler inn glans slik: