Blått og hvitt, ton-i-ton

Hele fargesettingen i dette rommet er sprunget ut fra ett enkelt punkt på fargesirkelen: R80B, blått med en anelse rødt i. Resultatet er behagelig og rolig, men langt fra monotont. Det er de små detaljene i innredningen som skaper spenning.

Mot den lette lyseblå veggfargen kommer det små doser av sterkere farger og innslag av farger med mer «smell» i. Rent hvitt til sprosser og listverk strammer opp inntrykket.

En slik ton-i-ton fargesetting kan du gjennomføre fra alle deler av fargesirkelen. Det viktige er at fargen brukes med variasjon i nyansene: fra det lyse til det mørke, fra det dempede til det fargesterke.

Den blå fargen er brukt i mange nyanser, Kraftigst er fargen i mønstrene og detaljene som for eksempel bildene på veggen. En lysere og lettere nyanse er brukt til de glatte veggene, noe lysere er den panelte veggen. Bare en anelse blått er brukt til fargen på gulvet. Her ligger fargen nærmest som en svak skygge som gjør fargen mykere.

Når fargene er valgt, kommer tekstilene inn som viktige stilskapere. Til gardiner er det valgt et klassisk mønster med planteformer i hvitt og blåtoner. Mønsteret kommer vakkert til sin rett som liftgardin.

Striper og ruter i blått og hvitt kler den klassiske stilen perfekt og er lette å matche med andre mønstre. Varme materialer som flettet kurv og rødlige trefarger gir en diskret kontrast til det blå.

På bordet glimter det i klarblå detaljer i glass, porselen og tekstiler. Noen få gylne innslag bringer varme inn og fremhever det kjølige i blåtonene.

Fargeholdningen i hele rommet er ren og delikat som for eksempel klassisk porselen med dekor i kobolt. Dog er ton-i- ton ikke noen tvangstrøye. Alt må ikke være blått. Straks vi tar rommet i bruk, kommer detaljene inn og krydrer med små innslag av andre farger.

Vi assosierer farger med temperatur; blått kjølig og rødt og gult med varmt. Når vi bruker en enkelt farge gjennomført i interiøret som her, er det viktig å stramme opp med «nøytrale innslag». Her er det brukt rent hvitt. I et mørkt interiør kunne grått og sort gjort det samme. Slik får øyet den variasjonen som er nødvendig for at fargen skal tre tydelig fram.

Gulvets farge er nesten hvit med bare en anelse blått i. Den finner vi mot toppen av fargetriangelet. Veggfargene har mer farge, mens detaljene ligger nær maksimal farge i høyre spiss av triangelet.