Her velger du farger fra hele fargesirkelen. Løsningen ligger ikke på fargesirkelen, men i fargetriangelet. Fellesnevneren er plasseringen i fargetriangelet. Velger du farger fra samme område på triangelet vil du få farger som står godt til hverandre; like fargesterke, like hvitaktige, like sortaktige eller mellomtoner fra midt på triangelet. Nabofarger og kontrastfarger kan også være nyanselike.

Har du noen ganger opplevd at en rødfarge og grønnfarge er «akkurat like bare helt motsatt»? Da er de nyanselike. Bare vi demper fargene likt, vil de ha en felles karakter som får dem til å samarbeide.

I NCS-kodene på fargeprøven er det de første sifrene du må ha kontroll på; De to første angir sorthet i fargen, de to neste styrken på fargen. Dersom du har S 1010-Y80R; en hvitaktig kulørsvak rødtone (rosa), og vil ha blå, gul, grønn, turkis eller andre farger som matcher, velger du farger som har S1010- som første ledd i fargekoden, eller som er rett i nærheten.

For øyet virker dette riktig; pastellfargene klinger godt sammen, det samme gjør de mørke jordfargene og de kulørsterke fargene. Blander vi dem vil noen av fargene virke skitne, mens andre blir blasse eller grelle.

Nedenfor er noen eksempler.

Her er utgangspunktet turkis, rødt og gult. Så ulike farger – likevel danner de en harmonisk helhet. Nøkkelen ligger i nyansene: bare en anelse farge, mye hvitt og noe sorthet.

Utgangspunktet er en varm rødfarge og en grønnfarge med gult. Alle er fargesterke og innholder mye sorthet. Høy grad av sorthet demper fargene og gir paletten et rolig uttrykk.

Utgangspunktet er de fire elementærfargene rød, gul, blå og grønn. Her blir vi nødt til å sperre øynene opp. Blikket springer fra den ene knallfargen til den andre. Så forskjellige og likevel like! Friskt og muntert, men de fleste vil nok nøye seg med dem i små doser.