Modernisert funkisstue

Gjennom hele leiligheten kan vi oppleve karakteristiske trekk fra funksjonalismens arkitektur: Rommene er store og luftige, mens flatene er enkle og fri for dekor.

- Å overta en slik bolig legger visse bånd på hva en kan foreta seg med den, mener Stewart.

Et gammelt, vakkert eikegulv fører fra entréen inn i de to store og luftige stuene, som er typisk for en funkisbolig. Oppussingsentusiasten valgte å beholde det originale gulvet for å skape den ønskede atmosfæren.

- Gulvsliping er ikke for amatører. På dette gulvet lot jeg ikke hvem som helst få slippe til. Jeg tok en grundig rundspørring etter referanser og tror jeg må ha funnet den flinkeste i mils omkrets, sier Stewart.

Overflaten til parkettstavene i fiskeben ligger silkemykt og matt som om den skulle vært ubehandlet. Men det er den ikke. Den har fått flere lag med lakk, men av en ny type som knapt synes og bare etterlater en silkematt og lettstelt flate.

- Mange har motforestillinger mot lakk og tror at de mister materialfølelsen. Men det er det ingen grunn til å ha mer, er Stewarts erfaring.

På noen av stueveggene har de valgt å gå vekk fra funkisstilen. Interiørarkitekt Åse Imset foreslo tapeter: den ene mørk og mer intim, den andre maksimalt lys og luftig. Tapetvalget bærer preg av inspirasjon fra både naturen og barokkens svulmende former i kontrast til resten av stuen. På den måten fikk stuen en variert atmosfære.

Dørene mellom stuene er også de originale selv om utseendet er nytt. Her er blyglass byttet ut med glassfelt i hvitt. Selv originale hengsler er beholdt. Og alt treverk er malt skinnende blankt med lange penselstrøk.

- Balansegangen mellom tradisjon og fornyelse kan være vanskelig. Med nye beboere følger nye behov. En må våge å ta rommene i besittelse og gjøre dem til sine egne, er Åse og Stewart enige om.