Veggen som skiller arbeidskjøkkenet fra spiseplassen er siste rest av den gamle ytterveggen, som skaper en naturlig soneinndeling. Møbler og kjøkkeninnredning er skiftet ut, og med samme gulv over det hele, var grunnlaget for helhet lagt.

Dempede, varme naturfarger dominerer, som et resultat av at huseierne ikke ønsket å bryte for mye med det som befinner seg like utenfor vinduene, nemlig langstrakte jorder, busker og trær. Rommet er lunt, og det oser av hygge og varm atmosfære.  

Samme gulv i begge soner skaper fin flyt og helhet, og gjør at rommet virker større. Den brede enstavsparketten er mørk brun og har et røft uttrykk, med godt synlige tegninger. Veggene ble panelt istedenfor platelagt, nettopp for å fremheve den rustikke, landlige stilen.

Et solid bord og store, komfortable stoler inviterer til lange måltider. Stolene er kjøpt brukt og siden påført en sort lakk, noe som gir dem en lekker overflate og tyngde.

Tekstilene har en blanding av mønster i form av ruter og botanikk. Fargene og nyansene i de ulike mønstrene er like, og derfor fungerer de helt utmerket sammen og unngår å virke rotete. 

Vinduene går nesten ned til gulvlisten. Ikke bare sørger de for at store mengder lys slipper inn, men også naturen, som har blitt en viktig del av rommet. I dagslys er det nesten som å sitte utendørs å spise – bare helt vindstille!

Når den doble glassdøren står på vidt gap, åpenbarer det seg en overbygget terrasse. Med gulv i en fargetone som ligner parketten innendørs, og undertak i samme farge som det inne, fungerer uterommet som en forlengelse av spisestuen og gir en utrolig gevinst med tanke på romfølelsen.