Funkis med kontraster

Leiligheten er et stykke arv fra vår hjemlige funkisarkitektur. Gjennom hele leiligheten kan vi oppleve karakteristiske trekk fra funksjonalismens arkitektur: Rommene er store og luftige. Flatene enkle og fri for dekor. Sammenhengende glassfelt slipper det deilige dagslyset inn.

- Å overta en slik bolig legger visse bånd på hva en kan foreta seg med den, mener oppussings-entusiasten.

Sammen med interiørarkitekt Åse Imset kan han nå se tilbake på et samarbeide og en kreativ prosess som har satt markante spor etter seg.

Mange av grepene som er tatt her ville nok funkisarkitekten ha nikket anerkjennende til – ikke minst kjøkkenet. For mer funksjonelt blir det ikke.

- Det er på kjøkken og bad en tydeligst ser at tiden er gått og at vi har andre behov idag, sier Stewart.

Datidens kjøkken var hushjelpens domene. Det nye kjøkkenet ville han selv være med å utforme og her samarbeidet han med interiørarkitekt Johnny Pedersen; vekk med den gamle rominndelingen med krypinn for stuepiken innerst. Vekk med vegger mellom tidligere kjøkken og anretning. Inn med kjøkkenliv anno våre dager, topp utrustet med lettstelte flater og det siste i kjøkkenteknologi.

- Kjøkkenet var pusset opp engang på 60-tallet, forteller eieren, som fikk jobben med å slå plater over strie på alle vegger.

Gulvet hadde stygge sår etter skillevegger og var ikke verdt å bevare. Med vinylfliser i sorte og hvite sjakkruter fikk det nye kjøkkenet et preg både av tradisjon og vår egen tids stil.

– Det valget tror jeg en funksjonalist ville applaudert, lettstelt og godt å bo på som der er, mener Stewart. Nye generasjoner av vinyl har dessuten forbedret sitt rykte når det gjelder miljøhensyn.

Gammelt, vakkert eikegulv fører fra entréen inn i to stuer på rad. Parkettstavene i fiskeben er de gamle, originale, men like fine som om de skulle vært lagt igår.

- Gulvsliping er ikke for amatører. På dette gulvet lot jeg ikke hvem som helst få slippe til. Jeg tok en grundig rundspørring etter referanser og tror jeg må ha funnet den flinkeste i mils omkrets, sier Stewart.

Silkemyk og matt ligger overflaten som om den skulle vært ubehandlet. Men det er den ikke. Den har fått flere lag med lakk, men av en ny type som knapt syns og bare etterlater en silkematt og lettstelt flate.

– Mange har motforestillinger mot lakk og tror at de mister materialfølelsen. Men det er det ingen grunn til å ha mer, er Stewarts erfaring.

I de store, luftige stuene med det flotte lysinnfallet ønsket han å skape variasjon i atmosfæren. Interiørarkitekt Åse Imset foreslo tapeter: Den ene mørk og mer intim. Den andre maksimalt lys og luftig.  Men funkisstilen har hun frigjort seg fra i tapetvalget og i mønstrene sporer vi i stedet inspirasjon både fra naturen og fra barokkens svulmende former.

Dørene mellom stuene åpnes. Også de er originale selv om utseendet er nytt. Her er blyglass byttet ut med glassfelt i hvitt. Selv originale hengsler i messing er beholdt. Og alt treverk er malt skinnende blankt med lange penselstrøk.

- Litt respektløse har vi kanskje vært, funderer den dedikerte oppusseren og stryker over soverommets øyeåpner av et tapet i oransje og magenta.

Sammen med interiørarkitekten har han ikke veket tilbake for kontraster og dristige effekter. 

– Balansegangen mellom tradisjon og fornyelse kan være vanskelig. Med nye beboere følger nye behov. En må våge å ta rommene i besittelse og gjøre dem til sine egne, er de skjønt enige om.