Ta fargene tilbake

Vi har hatt det fargeløst så lenge at vi har blitt usikre. Det må for all del ikke ligne på 80-årene. Vi er redde for å gjøre feil og lander på det trygge hvite og beige. Nøyer oss med farger på bilder og puter. Men det tar ikke lenger tid å male en vegg enn å gå ut og finne nye puter. Det er både lett og rimelig å skifte farge på veggen. Kanskje det er på tide å begynne litt forsiktig med farger igjen?

I 80-årene var fargene veldig sterke og fargemettet. NCS-koden kunne for eksempel begynne på 2060 eller 3050, som viser at den inneholdt mer farge enn sort. Tar vi derimot omtrent like mye eller mer sort enn farge i malingen, slik at NCS-koden for eksempel begynner på 0505 eller 1005, vil vi få milde, brukkede varianter som passer bedre i dag og som det er lett å like. Og verden er i farger igjen!

Det er ikke lett å bestemme en hel vegg ut fra en bitte liten prøve. Fargen blir alltid sterkere på veggen, så ofte er en helt lys variant med bare et hint av farge nok. Hemmeligheten med å få det til, er å ikke gi seg på første forsøk. Begynne med noen halve litere med ulike nyanser av fargen man liker. Male dem på veggen eller på store papp-plater. Se på fargene til ulike tider av døgnet, hvordan de forandrer seg fra dagslys til lampelys. Når en prøve er på veggen, er det lettere å se om fargen er et riktig valg. Eller om den er for lys eller mørk, for blek eller for sterk. Og da er fargehandleren til for å hjelpe og justere.

Sidsel Schjerven og Jørn Vestad er begge billedkunstnere. De ser på fargene i rommene på samme måte som i bildene de lager.

- Fargeverdenen byr på så uendelig mange kombinasjoner og uttrykksmuligheter, sier Sidsel. -- De gir ulike stemninger og påvirker oss følelsesmessig. Jeg synes det er fantastisk å få lov til å bruke farger.

- Mange leter etter én farge, for eksempel en veggfarge, sier Jørn. - De tenker lite på resten av rommet. Men det handler om et samspill mellom farger, om fargeklanger. Derfor begynner vi alltid med å sette sammen fargeprøver. Vi plukker med oss en bunke med fargestrips i multicolorsystemet som vi liker. Så velger vi ut og setter dem sammen på ulike måter til vi synes det stemmer. Fargeprøvene blir til hele rom med vegger, gulv, lister, tak, dører, vinduer og små og store detaljer.

- Vi liker å sette sammen farger med samme valør og gråhetsgrad, sier Sidsel. - Det vil si at fargene har omtrent samme innhold av sort og omtrent samme innhold av fargepigment. Da kan man ha mange ulike farger sammen.

- Det gjelder å finne sin egen klang, sier Jørn. - Vi tar mesteparten fra én fargefamile, som jordfarger eller renere pastellfarger. Men det er viktig også å blande inn noe fra en annen familie for å få kontrast og spennende variasjon. Jordfarger kan for eksempel få et innslag av turkis. En kald farge mot de varme får alle fargene til å lyse. Istedenfor å friske opp med hvitt, frisker vi opp med kjøligere fargetoner. Det vil si farger fra motsatt ende av fargesirkelen.

Interiørkonsulent Ellen Skifjeld er godt kjent for leserne av Inspirasjon. Hjemme hos henne er fargeholdningen gjennomført. Det begynte mer grått, men da hun hadde bodd her en stund, ønsket Ellen seg noe rødt, og fant den rosarøde fargen. Den varmet opp stemningen og gjorde leiligheten mer feminin. Dessuten var den spennende mot det grå. Små ting fikk farge først, som lampeskjermer og et teppe. Så ble det en hel kjøkkenvegg.

- Begynn med grått, hvitt og sort, råder Ellen. - Det sorte kan godt være koksgrått (75 % sort), da blir det mindre hardt. Så kan du male inn farger etter hvert der du synes det mangler.

Det sorte, hvite og grå har vært viktig for å friske opp rødfargen slik at den ikke ble for søt.