Scanox-mann i mer enn 50 år

Som syttenåring sa Olav farvel til småbruket på Skotterud, et lite sted mellom Kongsvinger og svenskegrensa, og satte kurs for hovedstaden og Oslo Salgs og Reklameskole. Livet som fattig ”bondestudent” krevde litt ekstraarbeid ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Olav mente at en jobb i Nordiske Destillasjonsverker kunne være løsningen.

– Jeg var ikke ukjent med destillering fra hjemmetraktene, så jeg tenkte at dette måtte være noe for meg, spøker Olav, – men det jeg ble satt til var kontorarbeid av ymse slag. Det gikk i og for seg greit med kombinasjonen av studier og jobb, men så en dag fikk jeg et brev fra Kongen, som ville at jeg skulle jobbe for ham de neste 16 månedene. Jeg følte meg tvunget til å skrive mitt oppsigelsesbrev til NoDest.

– Før jeg rakk å levere oppsigelsen, fortalte min kollega, frk. Paus, at jeg ikke måtte si opp stillingen, men søke permisjon. Det er nok henne jeg kan takke for at jeg fortsatt er i samme bedrift. Som kjent var jo NoDest ”forgjengeren” til Scanox. I god tid før dimisjonen fra det militære, ble jeg kontaktet av salgssjef Tharaldsen, som ville ha meg inn i sin avdeling når jeg kom tilbake.

Dermed begynte snøballen å rulle.

– Om jeg skal si det selv, så tror jeg at jeg har et visst talent for kundeservice og salg. I løpet av få år ble jeg forfremmet til ordresjef, og etter ytterligere noen år i salgsorganisasjonen, oppnådde jeg den nåværende stillingen som salgssjef. Nå er jeg sytti år og må bare erkjenne at det er tid for yngre krefter til å ta over.

1. juli ble han pensjonist.

– Det er ikke mangel på muligheter som har ført til at jeg har forblitt trofast mot Scanox, men alternativene har aldri kunnet friste meg til å bytte beite.

Det er ikke alltid så lett å sette fingeren på ett isolert forhold som gjør at folk blir trofaste mot sin arbeidsgiver. Det dreier seg om friheten til å forme sin egen jobb og arbeidsdag, det dreier seg om kolleger, det dreier seg om kunder, og det kan dreie seg litt om produktene du er talsmann for. Uansett, hos Scanox er det noe vi har lyktes med. Ikke mange arbeidsplasser har så liten gjennomtrekk og så mange medarbeidere som kan vifte med gullklokker.

Vi kan ikke omtale Olav Kristiansen uten å nevne hans idrettsengasjement. Da barna, Ronny og Irene, ble så store at de fikk øynene opp for idretten, var far på plass. Haslum idrettsanlegg har vært Olavs andre hjem siden han og fru Inger flyttet til Bærum i 1970.

– Kanskje jeg arvet gener fra engasjerte foreldre, smiler Olav, som har hatt mange tillitsverv og oppgaver som fotballdommer, lagleder og trener innen fotball, bandy og håndball, samt en rekke oppgaver og verv i hovedstyret i idrettsklubben.

– Mange pensjonister ”klager” gjerne over at de har fått så mye å gjøre etter at de trakk seg tilbake fra arbeidslivet. Jeg tror kanskje at jeg blir en av dem, forteller Olav.

– Min fremste styrke er salg, regnskap, forhandlinger, tilbud og den slags, men min far var byggmester, og jeg går ikke av veien for en del praktisk oppgaver jeg heller. Hus og hytter, både egne og barnas, trenger oppussing og reparasjoner.

De første bestillingene er allerede kommet inn, så ordreboken fylles fort opp nå om dagen.