Livet på hytta er gjerne forbundet med kos, avslapning og lange måltider. Selvsagt i rolige, hyggelige rammer. Denne spisestuen ble på 80-tallet utsatt for et fremstøt for å lysne veggene. Resultatet var ikke særlig heldig, noe førbildene kan bevitne – med kalde, skjoldete og «bråkete» tak og vegger. 

Nå er ståa en ganske annen, og rommet er lunt og innbydende, noe blant annet den varme veggfargen, gulvet og de malte møblene bidrar til. Fargepaletten er holdt i høstfarger; takene i en varm hvitfarge, veggene i en brent rødfarge og vinduskarmer, stoler og trapp i rolig grønt. 

Veggene ble først påført maling og så oljelasur. Lasuren lager struktur og skyggevrirkning, som igjen gir liv til veggflatene. Det er vel ingen overdrivelse å si at stolene har fått nytt liv – kort og godt ved hjelp av maling og nye puter. Nå har de karakter og er viktige bidragsytere til den gode atmosfæren som råder. 

Det gule gulvet er historie. Gulvbordene ble slipt og vasket med en hvitpigmentert gulvsåpe, som gir dem et friskt, naturlig utseende. Gangen er, i likhet med kjøkken og spisestue, malt og lasert, og det at en liten vegg som delte rommet fra stuen ble fjernet, gjorde mye for lys og luft og opplevelsen av helhet.

Det gamle kjøkkenet var overmodent for utskiftning, og jo trangere plass, jo bedre bør det planlegges. Her er innredningen snekret etter mål, så plassen er utnyttet til fulle. Flisene mellom over- og underskap har fargetoner fra vakre jordfarger som finnes i både skap, gulv og vegger og binder interiøret sammen.