En typisk norsk hytte er gjerne kledd i furu fra topp til tå. Den er som en lun hule vi kan krype inn i for å skape oss feriero. Men sommerhytta kan også ha godt av å slippe lyset inn mellom veggene. For om sommeren oppheves skillet mellom inne og ute. Vi har dører og vinduer stående åpne. Hvorfor ikke la lyset og sommerfargene komme helt inn?
Anette S. Solheim gjorde nettopp det med hjelp fra interiørkonsulent Tove Seberg. For to år siden kjøpte hun hytta på Edholmen som ligger på Hvaler-øya Kirkøy. Dette skulle bli sommerstedet for henne og de to tenåringssønnene, sistnevnte helst i selskap med vennegjengen.
Hvitt fra gulv til tak
Solheim fant fort frem malerkosten. Hytta bar tydelig preg av sitt opphav. Det tidligere så populære møllerstuepanelet prydet de fleste veggene, og møblene bar preg av motene fra 70-tallet, med kraftige innslag av oransje og brunt. Både vegger, tak og gulv var trehvite, men etter mange år var panelet blir mørkt. Her måtte noe gjøres.
Med nyinnkjøpt hvitmaling begynte hun i gangen. Hytta har tre soverom, bad, stue, spisestue og kjøkken. Den har tidligere vært brukt som helårsbolig, og var tilknyttet et gårdsbruk som drev med epledyrking. Derfor ligger den ikke i et typisk hyttestrøk. Solheim kan nyte fritt utsyn til sjøen to hundre meter unna, og utsikt helt til Fredrikstad på godværsdager. På baksiden danner furutrærne en myk ramme rundt uteplassen. Her nyter familien hyttelivet fra påske til oktober.
Lyset gir nyanser
Å bringe sommeren mer inn i rommene, var hovedideen da interiørkonsulent Tove Seberg kom inn i bildet. Å male vegger og tak i lyse farger ble det viktigste virkemiddelet. Hun valgte å fortsette med samme hvitfarge som Solheim hadde begynt med i gangen. Hvite flater er aldri helt hvite når det kommer til stykket. Denne har litt gult og rødt i seg, og kalles Narsiss. Litt varme farger skal inn for å ikke gi et for hardt inntrykk. Taket, derimot, er hvitere, men heller ikke uten en anelse gult.
- Selv om alle rommene er malt i samme farge, virker det ikke slik. Det er lyset som utgjør nyansene. Lyset faller ulikt inn i de forskjellige rommene, og man opplever hvitfargen som litt forskjellig, forklarer Seberg.
Skiftende stemninger
Morgenlys, dagslys og kveldslys gjør at stemningen i rommene forandres med dagen.
Både vegger og tak bør ha lyse farger for å skape den lette, sommerlige følelsen. Lar man taket forbli trehvitt, vil det virke trykkende.
- Lyst tak gir en opplevelse av bedre takhøyde. Hvis målet er å få det lyst og luftig, bør taket være hvitt, ellers får man en følelse av å få taket "i hodet". Det gir mer av en hulefølelse, forklarer Seberg.
Gulvet, derimot, kan godt ha en mørkere farge. Det vil klemme nedover.
På Edholmen er de opprinnelige gulvene bevart. Det er de velkjente furugulvet med smale bord som har blitt lakkert. Er lakklaget for tykt, vil gulvene bli ganske mørke. Vil man ha dem lysere, kan en omgang med slipemaskinen gi et nydelig resultat.
Fargerikt
Når veggene er hvite, bør møbler, gardiner, bilder og gjenstander ha farger som bryter. For en hytte ved sjøen har det vært vanlig å velge marineblått hvis man vil ha litt maritim stemning. Mulighetene er flere enn folk flest vanligvis tenker over, mener Seberg.
- Vi kan gjerne tenke litt nytt. Det fins ganske mange farger fra sjøen, mange nyanser av blått, grønt, sjøgrønt. Brunere farger fra tang og tare passer også godt, mener hun.
På Edholmen hadde Anette Solheim en del møbler som fulgte med hytta. Noen gikk rett ut, mens andre ble beholdt. Noen gamle teakmøbler passet det godt å beholde, selv om de ikke er de vakreste.
- Teak er jo et treslag som gir assosiasjoner til det maritime. Dessuten er disse teakmøblene litt retro. Det var morsomt å beholde dem fordi de minner om perioden hytta er bygget i, sier Solheim.
Seberg påpeker at den gamle skjenken er veldig praktisk. Hun er enig at den passer inn i miljøet og gir et inntrykk av noe opprinnelig.
- Den er lav og ikke for dominerende. Og den tar opp trefargen fra gulvene.
Her er det plass til bollene som skal fylles med sommersalater og glassene som skal brukes til lette drikker i de lyse kveldene.
70-tallet til stede
Seberg tok utgangspunkt i noen av tingene som stod i hytta fra før. Salongen hadde Solheim kastet ut til fordel for en blå sofa og hvite stoler. Salongbordet i teak ble stående. Blåfargen på sofaen dannet utgangspunktet for fargene hun har brukt i resten av interiøret. Men ikke alt som fins i hytta er spiselig for interiørkonsulenten. Fiskegarnet over peisen er ikke hennes idé, selv om det er et utpreget maritimt element.
- Vi har alle noen ting vi er litt lei av, og fiskegarn er definitivt noe jeg er helt ferdig med, sier Seberg.