Løft for laftede boliger
Hittil har lafteteknikken vært mest brukt på fritidsboliger i den norske fjellheimen. Men nå vil stadig flere ha laftet bolig også.
- Mange blir overrasket når de ser laftede boliger, fordi de forventer forvokste hytter med torv på taket. Men vi produserer tømmerhus med elegante linjer i moderne stil, sier Håvard Belbu i Øverbygg, en av Nordens største laftebedrifter.
De fleste som driver med lafting er små bedrifter som har hatt mer enn nok med å dekke etterspørselen etter hytter.
- Men vi vil ha flere bein å stå på og satser også på eneboligmarkedet, sier Belbu.
I fjor ble det bygget rundt 5000 fritidsboliger i Norge, mot 3000 på slutten av 90-tallet. Omlag én fjerdedel av disse er laftet.
På landsbygda
En laftet enebolig og fire andre arkitekttegnede boliger med hage blir blant attraksjonene på årets Hus og Hage-messe på Norges Varemesse på Lillestrøm 21. til 24. april. En av utstillerne, Laftekompaniet, lover å overraske publikum med en enestående visuell opplevelse.
- Normalt tar det tre til fire måneder å lafte et hus, men nå skal vi gjøre det på 17 dager. Det er nok ny verdensrekord, sier Øivin Ruen, daglig leder i Laftekompaniet.
Laftekompaniet merker også økende interesse for laftede eneboliger, spesielt på bygdene.
- Vi har levert en god del eneboliger i Valdres og Gudbrandsdalen, der laftetradisjonen står sterkt. Spesielt populære er de blant nyetablerte som er opptatt av inneklima og miljø, sier han.
En laftet enebolig er rundt 15 prosent dyrere å bygge enn en vanlig enebolig, ifølge Ruen.
Tømmeret puster
- Mange opplever at nye moderne hus, isolert med mineralull og fuktsperre, ofte blir for tette. Men de får en god og behagelig følelse av å oppholde seg i trehus. Tømmervegger ''puster'' og tar opp og avgir fuktighet, noe som kan gi bedre inneklima i et oppholdsrom, sier førsteamanuensis Finn Hakonsen ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Sammen med Øverbygg, Sintef og Byggforsk har han utarbeidet en rapport om blant annet inneklima i laftede hus.
- I Norge bygges det i dag mange hytter, men svært få nye boliger i laft. Om det skyldes for stor velstand i laftenæringen, eller om det er andre grunner, så skjer det uendelig lite når det gjelder å utvikle laftehus i en stil som passer vår tid. De fleste laftehus som produseres i Norge har gress på taket og nostalgiske utskjæringer rundt dører og vinduer, sier han.
I Østerrike, Sveits og Finland er moderne laftede boliger langt mer vanlig enn i Norge, ifølge Hakonsen.
- Utfordringen for leverandørene er å tenke bredere og lenger. Oppgaven med å utvikle et moderne laftehus i Norge gjenstår fortsatt, sier han.