Terrazzogulvene flytter hjem

Støpte terrazzogulv hadde sin storhetstid i Norge fra 30-tallet og frem til 60-tallet. Med funkisarkitekturens inntog i Norge ble terrazzo et meget populært valg i trappeganger, korridorer på skoler og i andre offentlige bygg der det ferdes mange mennesker. Med nåtidens økte interesse for tidløse materialer, som stein og naturmaterialer, og funkisarkitekturens og modernismens popularitet, kommer de spettete gulvene tilbake i trendbildet. Nå gjerne i en moderne variant av keramiske fliser.

– Terrazzo er tradisjonelt en sementbasert masse som tilsettes pigmenter og knust marmor eller annen naturstein. Den ferdige utstøpte flaten slipes og poleres ned til ønsket finish, forteller Helge Aasen, daglig leder i fliskjeden Norfloor.

Resultatet er et spettete gulv som tåler både tusen tråkk og tidens tann.

– Gulv av terrazzo er helt suverene og meget slitesterke. Ulempen er at sementbelegget vil trenge etterbehandling med boning og impregnering i løpet av sin levetid, sier han.

Som alternativ er det utviklet keramiske fliser av porcellenato-type med ekte terrazzoutseende takket være innblanding av gjennomgående biter av knust porcellenato. Porcellenato-fliser brennes ved svært høy temperatur, 1000-1600 grader, og blir slitesterke, ripefaste og meget tette med lavt vannopptak. Flisene kan være enten polerte eller matte i overflaten.

– Disse kan brukes både utendørs og inne, samt i våte og tørre rom. Flisene tåler meget hard belasting. Derfor legges gjerne terrazzofliser i flyplassterminaler og på kjøpesentre. Men de kan like godt brukes i baderom og på kjøkkener i private hjem, sier Aasen.

I interiørmoten har det vært snakket om terrazzo i flere år, og stadig flere nordmenn oppdager skjønnheten i det spettete, tidløse materialet.

– Dette er et klassisk og vakkert mønster som nå kommer i en moderne versjon som fliser. Terrazzo er grafisk design når den er som aller best, sier Victoria Davidsson hos gulvleverandøren Golvabia.

Villa Stenersen i Oslo er Norges fremste eksempel på modernistisk arkitektur, og her er det benyttet flerfarget terrazzo i den berømte hagestuen. Det var arkitekt Arne Korsmo som tegnet huset som ble bygget i slutten av 1930-tallet for finansmannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen. Huset, som i dag er fredet og forvaltes av Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur, er åpent for publikumsvisninger.