Hus fra 1950-tallet skrapes og males – tilbake til linoljemaling

I en tidligere personalbolig som tilhørte Dikemark sykehus i Asker, bor Espen Rognlien med familie. Huset ble bygget en gang på 1950-tallet, og den gang da malt med linoljemaling som ble laget i verkstedet til sykehuset.

Opp gjennom årene har Rognlien malt huset tre ganger, skiftet farge og også malingtype. Hele tiden har de opplevd problemer med blæring på fasaden, og problemene ble ekstra store etter at de malte siste gangen, med en akrylmaling. Nå har de bestemt seg for å begynne fra «scratch» med den opprinnelige malingtypen.

– Vi har vært nødt til å skrape helt ned til veden, og pusse nøye med pussemaskin, sier han.

Kledningen er fra byggeåret, og i god stand. Det er en liggende, høvlet såkalt «Weatherboard». Nå påføres linoljemaling fra Wibo. Denne inneholder ingen løsemidler, kun linolje, fyllstoffer, kritt og pigmenter.

Malingsystemet består av tre ulike produkter, som pigmenteres med kun naturlige pigmenter.

– Her beregner vi at man legger et magert strøk i bunn, et litt fetere mellomstrøk og et fett toppstrøk. Altså tre strøk, sier Johnny Spangen hos Miljømal som forhandler Wibos produkter og distribuerer til hele Norge fra sin fargehandel og bygningsvernbutikk på Vålerengen i Oslo.

– Men Johnny; hva var det som gjorde at jeg måtte velge linoljemaling igjen? spør Rognlien.

– Jo, på ny høvlet panel eller på høvlet panel i det hele tatt, er det egentlig bare linoljemaling som gjelder, fordi den klarer å trekke seg inn i tett, høvlet kledning, svarer han.

På hus som er bygget før 1960 er det nesten alltid linoljemaling i bunn. Før 60-tallet fantes nemlig ikke mange andre alternativer. Og er kledningen fra før malt med linolje, bør man fortsette med det for å unngå såkalte linoljeblærer.

– Men linoljemaling kan også brukes på moderne hus og ny kledning der det er et ønske om å bruke naturlige eller tradisjonelle malingprodukter, sier Spangen.