Oljedirektoratet - vokteren av det sorte gull

Olje- og Energidepartementets forlengede arm i Stavanger – Oljedirektoratet – ble opprettet allerede i 1972. I den første tiden var direktoratet lokalisert nærmere bykjernen, men etablerte seg på Ullandhaug i 1985. Dette bygget ble delvis renovert i 2012 og er knyttet sammen med bygget som Prosjektmagasinet har vært og tittet på som sto ferdig i 2011.

Men mye har skjedd siden den gang, med fortløpende interiørmessige forbedringer.

Målet var å skape et moderne og effektivt kontorbygg der medarbeiderne kunne trives, slik at oljeressursene på norsk sokkel kan ivaretas på best mulig måte. Bygget er miljøvennlig og enkelt å drifte, og har en viss fleksibilitet når det gjelder utvidelser med nye kontorer om nødvendig.

Omkring 4.500 av totalt 16.000 kvadratmeter er satt av til å oppbevare Oljedirektoratets rikholdige samling av kjerneprøver fra norsk kontinentalsokkel. Bygget har kapasitet til å ta imot nye slike kjerneprøver i mange tiår framover.

Hele byggeprosjektet har energimerke B, som er den nest beste karakteren i det nye energimerkesystemet. Det innebærer strenge krav til energiforbruk og energikilder. Blant annet har nybygget varmegjenvinning, basert på spillvarme fra datarom i nærområdet.

For Oljedirektoratet er det viktig at bygget forteller noe om direktoratets identitet, knyttet til den geologiske utvikling. Nettopp geologien, med fargene fra geologiske tidsperioder, er bakgrunn for interiør og utsmykning. Fargekodene går igjen både på gulv og vegger og skaper dekorative innslag.

Dessuten har bygget en utsmykning som viser jordens geologiske historie fra starten for nærmere fem milliarder år siden og fram til i dag.

Navn fra oljefelt på norsk kontinentalsokkel er benyttet til å navngi møterom og andre områder i bygget. Dette er en tradisjon som ble innført allerede i det opprinnelige OD-bygget.