Trendy tradisjonsfarger

– Dette var overraskende og helt utilsiktet, for i vårt prosjekt handlet det om alt annet enn dagens trendfarger. Vi skulle finne farger som passet huset, og være uavhengig av trender som kommer og går, forteller Tomas Gjetmundsen, som har base på Toten.

Han er interiørarkitekt med fargesetting som signaturmerke. For ham er det utenkelig å tenke interiørarkitektur uten farger. Så mens den hvite trenden bredte om seg etter år 2000, fant han størst glede i renovering av eldre bygg der fargene er en naturlig del av arkitekturen.

– Farger er ikke bare maling, det er også materialer. Alt handler om å sette stemning og slå an tonen, forklarer interiørarkitekt Gjetmundsen. 

LES OGSÅ: Slik finner du dine favorittfarger

På arbeidsbordet ligger fargeprøver i dempede nyanser av grønt, blått, okergult, rosa og grått. Det er fargeprøver med 1700-talls- og 2018-farger. At moten svinger er en kjent sak, og det ble nærmest en kuriositet i dette tilfelle.

– Du kan godt si at trendfargene fra 1700-tallets Europa ble tradisjonsfarger her i Mjøs-distriktet, sier han.

Saken er nemlig at storgårdene rundt Mjøsa var raske til å fange opp datidens europeiske mote med lysere og snillere farger. Derfra spredte trenden seg videre og inspirerte mange, slik at det ble en slags standard i tiden. Den gangen avløste de lette fargene de mørke og tyngre, mens i vår tid dukker de samme fargene opp som en motreaksjon på alt det hvite og grå.

– Fargene er stilmessig riktige i forhold til det huset, og at de også passer i tiden vi lever i nå, tar vi som en bonus, smiler Gjetmundsen. Han mener at dette også sier noe om at gode paletter er tidløse og fungerer uavhengig av mote. 

Denne fargehistorien startet egentlig for noen år siden, da en ung familie overtok familiegården ved Mjøsa og ønsket å pusse opp og oppgradere den 250 år gamle hovedbygningen. Sist den ble pusset opp var på 1970-tallet, da ble det gjort i datidens beste stil. Dagens eiere ville det annerledes, de ønsket å få tilbake noe av husets opprinnelige stil, og kontaktet interiørarkitekt Gjetmundsen for å få hjelp.

Oppdraget handlet først og fremst om å oppgradere kjøkkenet, slik at det passet en ung småbarnsfamilie. Men, som i alle oppussingshistorier begynte ballen å rulle, og etter et par år sto kjøkkenet, fire stuer, gang med trapperom og flere soverom i ny fargeskrud.

Mens hvitt og grått var de mest populære fargene også i dette området, var det aldri noe tema her.

– Det er OK i en moderne leilighet. Men en hvit/grå palett er heller ikke lett å jobbe med. Det er lettere å rote seg bort, og det kan fort bli «graut» hvis det ikke er noen kontraster, forklarer Gjetmundsen.

Ifølge interiørarkitekten er det enklere å jobbe med mange farger der alle rom får sin atmosfære. Det var også litt av ledetråden i dette prosjektet.

– Vi var opptatt av å finne farger som passet huset, og startet uten å ha noen favoritter. Men vi fant noen støtteknagger i stilhistorien som vi bygget videre på, sier han.

Når han skal finne farger til et helt hus, starter han gjerne med en to-tre farger som stemmer med husets stilepoke, og bygger så videre på dem. Det er ikke noe poeng å følge en stilhistorisk palett slavisk.

– Bruk stilhistorien som inspirasjon og lag tilpasninger til det enkelte prosjekt, det skal ikke være et museum, sier han.

Fargene som ble valgt er fint avstemt til hverandre. Det skal være en behagelig tur å vandre fra rom til rom.

– Den største kontrasten er mellom den turkise fargen på kjøkkenet og den dype rødtonen i spisestuen. Den røde fargen ble styrt litt av de lyse stolene i spisestuen, den strammer opp og gir en fin ramme rundt møblene, forklarer han.

Thomas Gjetmundsen liker å jobbe med både kjølige og varme farger, og legger dem gjerne opp annenhver for å få spenning og variasjon, spesielt når han jobber med mange farger slik som her.

– Når du har vært i et gulrødt rom, er det godt å komme inn i en motsats, kommenterer han.

LES OGSÅ: Hva er varme og kalde farger?

Mens vi vandrer fra rom til rom, slår det oss at ingen fotlister er hvite.

– Nei, en fotlist er ikke bare en list. Den blir ofte glemt, og den males hvit av gammel vane.

Her er det en gjennomgangstone at vegg og list følger hverandre; fotlistene er malt i en mørkere nyanse enn veggen, noe som interiørarkitekten mener er med «å lande veggen».

– Vi har gjort ett unntak, og det er på kjøkkenet, presiserer Gjetmundsen. Det er fordi kjøkkengulvet er malt, og der det er malte gulv synes han at listen skal følge gulvet.

LES OGSÅ: Hvilken farge skal gulvlisten ha?

Når såpass mange rom skal fargesettes, er det lett å tenke at det kan bli lange og mange diskusjoner om enkeltfarger. Dette unngår interiørarkitekten ved å starte med en palett, uten å si noe konkret om hvilken farge han tenker hvor. Dersom kunden liker helheten, kan man gå videre.

– Den fargen folk oftest reagerer på er rosa. Men når jeg forklarer hvor viktig den er for totalen, så går det som regel greit, smiler den fargeglade interiørarkitekten.

Slik var det også her på gården. Mannen i huset var i starten litt skeptisk, men i dag er familien svært fornøyd og stolte av den rosa stuen.

Gjetmundsen beskriver fargen de gikk for her som en meget beskjeden rosa. Han forteller at han ikke har møtt noen i ettertid som har angret på fargen.

– Rosa er vesentlig for å få en helhet i mange paletter, forklarer han.

Det har å gjøre med lunheten og varmen den skaper. Den gir varme uten å være kulørsterk eller mørk.

– Men obs, den må ikke bli for søt. Den må være lett grålig, nesten brunaktig, påpeker han.

– Det er ingen farger som hopper ut av denne harmonien. Det skal være en fin flyt når man ser gjennom flere åpne dører.

LES OGSÅ: Rosa på vei til de tusen hjem

Fargene kan etter interiørarkitektens mening fint løftes til andre typer hus. Det er mange nyanser og de kan brukes i mindre rom.

– De kan fint overføres til glatte vegger, med matt maling. Men da er vi over i et helt annet språk, mener han.

Etter hans mening går det fint an å tenke seg rom i rødt, blått, gult og grønt også i nye hus. Men de såkalt nyfunkishusene kan være en utfordring uten lister og definerte overganger mellom elementene.

– Der kan det være vanskelig å finne naturlige skiller mellom fargene, sier han, og forteller at han stadig oftere får henvendelser fra folk som ønsker mer farge inn i husene sine.

For å finne inspirasjon til fargekombinasjoner anbefaler han å se på kunst, gå på museer og lese stilhistorie.

– Jeg vil absolutt anbefale å gå til gamle kilder og lete etter inspirasjon. Slike hus som dette kan også være en inspirasjonskilde, avslutter han.