Vi får som kjent bare en mulighet til å gjøre et godt førsteinntrykk. Her skapes det straks inngangsdøren går opp. Hallen tar imot med en sober og stilig atmosfære - utsøkt enkelt, men med særpreg. Veggene har fått tapet i grått. Og grått kan være flott! Her er bunnfargen strødd med et lite mønster - ikke mykt og søtt, men stramme rekker av små lysere kvadrater.
Fra hallen trekkes blikket som av en magnet videre innover mot stuen. "Magneten" er et veggmateriale som få har maken til. Det er umulig å "bare se, men ikke røre". Slike overflater simpelthen inviterer til nærkontakt, til å oppleves med flere sanser.
- Det er firkanter av flettet bambus som er limt på veggen en og en, kanskje ikke det folk forbinder med tapet akkurat, sier Kjersti. Materialet er fullt av liv og har en flott glans i overflaten. Veggen blir til et markant blikkfang i rommet og gir det karakter: Naturfølelse, men på en sofistikert måte.
Men slike effekter bør doseres sparsomt og bevisst: Bambus er bare brukt på en vegg som kontrast. De øvrige veggene i stuen er nestenhvite og nesten uten mønster. Likevel har de et eget liv, som trer tydelig frem når en ser fibertapetet på nært hold.
- Vi er definitivt ikke pastelltyper. Men vi ønsket oss en atmosfære som virker lys og behagelig. Vi ville ha det tidsmessig, men ikke slik at det virker umoderne etter kort tid, forteller Kjersti. Myk minimalisme, et lett og luftig uttrykk, en ren og enkel stil, er stikkord hun supplerer med.
Det var med slike løst formulerte ønsker at de grep inn i byggeprosessen. Panel i taket ble valgt vekk. Buegang mellom hall og stue likeså. Vinduene fikk ingen falske sprosser. Profilerte lister ble erstattet med enkle, og taklister ble sløyfet helt. Nå fremsto rommene mer nøytrale, mer åpne for å motta det preget de ønsket.
I prosessen med å velge interiørmaterialer ble flere alternativer vurdert. I vrimmelen av muligheter valgte de å legge ønskene frem for en interiørkonsulent. Med støtte av et faglig blikk ble det enklere å få oversikt over aktuelle produkter. Sammen var det også enklere å se helheten de skulle frem til - en harmoni fra rom til rom, men med variasjon i materialbruken.
- Vi opplever at det er skapt en ramme som er enkel å innrede i og som ikke binder oss for mye. Føler vi trang til fornyelse, skal det ikke så mange fargeklattene til, har beboerne allerede erfart.