Slik ser det ut hjemme hos Finn Schjøll

Resultatet er et hus like fargerikt og hjertelig som eieren selv. Slik det etter hans mening skal være: et hjem skal være personlig og vise hvem som bor der.

– Ikke spør venninna di når du skal pusse opp. Sats på det du liker, stol på egen intuisjon og vær trofast mot det. Da blir det bra, sier den kjente blomstermannen.

Gjennom mange tiår har han lært oss å leke med farger og blomster. Her tar han det lekende videre til interiøret. Der mange ville stoppet, fyller han på. Han lager kombinasjoner som få ville kommet på, men mange har lyst til å kopiere. Det er kort mellom «åii» og «wow» når han åpner huset for journalister, bloggere og andre interiørfolk.

En vandring gjennom huset tar tid. Det er som et eventyr, der det skjer noe nytt hele tiden.

Første gang vi hørte om det nye prosjektet hans, hadde han bilen full av saker fra en brukthandel. «Skatter» kalte han det og viste fram blant annet vaser av Benny Motzfeldt. Nå er disse og mye annet, nytt og gammelt - fra mamma, mormor, tanter og venner - spennende stilleben på bord, hyller og i vindusposter og gjør hvert rom til et eget univers.

Helt fra starten hadde han en plan om frodige farger, myke tepper og blomstrete tapeter.

– Det er lurt å lage et oppsett tidlig på hva du ønsker. Det er lettere å komme i mål hvis du vet hvor du skal. Det gode med en plan er at når du har noe inni deg som du liker, blir veien lettere, filosoferer Blomster-Finn i kjent stil.

Akkurat hva slags stil vet han ikke helt.

-Det er litt sjømanns stil, med litt herfra og derfra. Jeg er inspirert av husets historie, det var en sjøkaptein som var husets første eier, forteller han.

Han er lite opptatt av hva ting heter eller at det skal være slik eller sånn stil. God og dårlig smak er heller ikke tema.

Han fnyser litt av trender, og mener at de skal vi plukke fra, ikke følge.

– Skandinavia er bra, men danske møbler i norske hjem ikke alltid like vellykket, kommenterer Finn det som lenge har vært rådende trend; skandinavisk lyst, luftig og enkle former. Hos ham er vi nærmere det motsatte, her skritter vi blant annet inn på tepper med en gang vi åpner døren. At det skulle være tepper på gulvene var klart fra starten.

– Når du hiver ut teppene, får du ubehagelig lyd i rommet. Farge og tekstiler gjør mer med oss enn vi tror, sier han og refererer til en artikkel han nettopp har lest. Den handlet om et par som malte gangen i friske farger fordi de ønsker å bli i godt humør når de kommer hjem.

– Ingen blir vel i godt humør av grått! Vi trenger farger som gir energi. Det er altfor mye snakk om at vi skal finne ro, men vi trenger da energi også. Vi må sørge for å få oppladning, vi skal da ikke bare sove heller, rister han på hodet. 

Veggene i Finns hus er malt i tydelige farger eller kledd med mønstret tapet. Han har liten sans for det fargeløse eller ensfargede; «har du sett gangen har du sett alt».

– Gangen, som er det første folk ser kan stå helt solo. Det må ikke henge “sååå sammen”, han understreker poenget med mange å’er.

– Det blir ikke mye stigning i programmet når du går fra gangen inn i stuen, og det ser ut som du er i samme rom. Og når du etter hvert skal på toalettet og det er samme farge der… Nei, vettuhva!!

Han vifter bort denne formen for helhet og rød tråd.

– Det er deg og din inspirasjon, som skal være den røde tråden. Du har sikkert en favorittfarge!

Han blar i fargeprøvene, og finner en lys gråblå farge. Isblå, kaller han den. Det er hans favoritt. Han har brukt den på veggene i hallen. 

– Men hos deg er den mer blå, kommenterer vi.

– Ja, nettopp. Det er jo akkurat slik farger er. De forandrer seg, påvirkes av andre farger i rommet og lyset som faller forskjellig inn i ulike rom. Derfor skal du kjøpe små prøvebokser, og teste fargen der den skal brukes. Kjøp gjerne fem og test!

– Men for all del, ikke test flere farger ved siden av hverandre, da blir det bare graut!

De gråblå veggene i hallen hans forsterkes av det blå teppe på gulvet.

 – Det mørke blå teppet gjør hele greia, slår han fast.

Teppet er for øvrig noe av det han er aller mest fornøyd med i hele huset.

– Fast, tett og tynt, og det tar ikke til seg noe. Men det luner og demper lyd. Praktisk er det også, bare så det er nevnt: det kunne ligget på en flyplass. Her går folk ut og inn, det er bare å støvsuge, så er det like fint. Alle burde ha teppe i gangen og trappa, særlig der det er barn, han hever stemmen og bruker store bokstaver.

Her i huset er det teppe på teppe, og heldekkende i ull på alle soverommene.

– Jeg har gjort det fordi det skal dempe lyd, det skal være hyggelig å gå på. Det skal være deilig å stå opp om morgenen.

Når vi først snakker om gulv, sveiper vi innom kjøkkenet. Prikken over i-en der er et gulv i en frisk turkisfarget linoleum. Han blir liksom ikke mett av å sitte i spisestuen, og se gjennom de røde dørene inn på gulvet som minner om havet.

En annen favoritt er oransje. Opprinnelig tenkte han å bruke den kun som en lite innslag, men i jakten på tapet til gangen forelsket han seg i et tapet med gullbier. Og det fantes ikke i blått.

– De hadde biene på gul, hvitt og svart bunn.  Jeg sa, det går ikke. Så hadde de grønt og oransje. Du får komme og se, sa de. Nei, send den oransje sa jeg, for jeg visste at jeg ville få det til på en måte. Farger tilpasser seg hverandre, og mørk blått er bankers, sier han.

Nå synes han resultatet ble ganske snilt.

– Mørke blå demper det oransje. Den store eikedøren bidrar også til det, kommenterer han.

Selvfølgelig har han fått mange kommentarer på fargene, særlig hagestuen med mørkt tapetet i taket og mørkegrønne vinduer mot sjøutsikten. Men Finn er klar på at slik skulle det være.

– Lyse rom er superelegante, flotte og innbydende. Men det er de mørke rommene som er interessante. Det er i den mørke spisestuen eller biblioteket du får de gode samtalene.

Og når vi velger mørke vegger, må vi ikke la det bli bare med en farge.

– For å skape stemning og opplevelse må det til mer. Kjør på med gardiner, bilder på veggene, bøker, tepper og pynteting. Alt trenger ikke være praktisk, det skal da være hyggelig også!

Og for all del, vi må ikke være redd for mønster på mønster:

– Hvis du tapetserer med et storblomstret tapet må du ha bilde utenpå. Hvis ikke blir det helt tacky!

Feilen mange etter hans mening gjør, er å stoppe halvveis fordi vi er redd for at det skal bli for mye av et gode.

– Lær av Amerika og England de har en klassisk trippelvariant; ruter, striper og blomster. Da blir like ting litt ulike og det blir mer personlig. Og hvis du er redd mønster, så varier heller med struktur. 

Finn Schjøll snakker seg varm om farger, personlige valg, trivsel og hygge:

– Ikke la deg stoppe av tanken om at dette skal jeg leve lenge med. For hva er lenge?, spør han retorisk.

– Det du ikke kan leve lenge med er hvite rom. De må males ofte, for ellers ser de møkkete ut! Nei, gå for det du liker, maling og tapet er den billigste form for fornyelse. Hvis du må skifte sofaputer fire ganger i året for å få forandring, tenker jeg at det er noe galt med sofaen, ler han.

Sats på dine favorittfarger, ikke vær redd for å skille deg ut eller for «å gå lei»:

– Det du fortest blir lei, er det du ser mye av. Hjernen vår er slik at det er lett å like det vi ser mye av. Men i det øyeblikket du blir mett av det, blir du stupmett, advarer han. 

Hans tips til når det gjelder å finne «sine» farger er å plukke 10 farger vi liker, fort og uten å tenke.

– Du må ikke tenke, da er vitsen borte. Du må ikke undervurdere instinktet ditt. Dette handler om følelser, og du kan spille på følelser hele tiden. Vi kjøper tulipaner for å få vårfølelse, og høstblomster om høsten. Du bestemmer følelsene. Instinktet må du ikke tulle med, sier han.

Når vi er i ferd med å runde av, sier han at vi må passe på kulturen i eget hjem. Det må ikke bli så fint at vi ikke har plass til bilde av ungene.

– Et hjem skal se ut som et hjem. Det er flott når det oser av sjarm og hygge, og sier “kom til oss”, avslutter han.