Oppussing av fuktskadet baderom

En fuktmåler bekreftet det eierne trodde – rommet måtte til tørk. Murveggene var merket av høyt fuktinnhold over lengre tid og fukten i gulvet rakk helt ned til leiligheten i etasjen under. Det var på tide å pusse opp!

Det er enhver leilighetseieres ansvar for at eget baderom er tett, slik at tilstøtende rom i andre leiligheter ikke får skader. I dette tilfellet valgte eierne å legge en beleggmembran under nystøpt gulv. Slik sikret de seg et vanntett gulv helt fra bunnen.

Den omfattende oppussingen startet med å fjerne gamle møbler og skadet kledning på vegger og gulv. Bak veggflisene dukket det opp flere strøk med maling og litt våtromstapet før selve murveggen. Den hadde fått mistenkelige fargesjatteringer på grunn av fukten. Da gammel veggkledning ble fjernet fikk flaten store sår. Før veggen kunne sparkles og pusses jevn var det viktig å vite at den var tørr nok. Det ble brukt fuktmåler for å bekrefte av sparklingen kunne starte.

I de største kraterne på veggen ble sparkelmassen sikret vedheft av en primer. Sparkelmassen herdet og ble deretter pusset jevn og fin. Nå kunne membran og fliser settes opp på veggen. Men først skulle gulvet fornyes.

Det gamle sluket var over 60 år gammelt og måtte skiftes. En rørlegger pigget det opp og nytt sluk ble montert. Gulvet var nå klart for legging av membran. På grunn av piggingen flasset takmalingen av i baderommet under. Oppusserne stod ansvarlige for skadene og pusset og malte dette taket på nytt.

Selv om lommeboka ikke tillot at hele oppussingenble satt bort til håndverkere, ville de sikre seg et så tett bad som mulig. Derfor satset de på sertifiserte fagfolk når membranen skulle monteres. Beleggmembranen skulle holde fukten unna etasjen under. Den ble varmsveiset i skjøter, hjørner og rundt avløpet til toalettet, og området rundt sluket var vanntett når membranen ble festet under klemringen (se foto). Nå var alt tett og fint, og nytt gulv kunne støpes.

Over membranen ble det lagt en tynn støp. Nå kunne elektrikeren monterte varmekablene, etterfulgt av rørleggeren som koblet rørene sammen. Alle rør og kabler ble skjult i det nye gulvet som eierne støpte selv.  

For å spare tid valgte de en støpemasse for lavtbyggende varmegulv. Den tørket i løpet av 24 timer, i motsetning til en sement som trenger flere måneder. Fra gulvet laveste punkt (ved sluket) til det høyeste (inkludert høyden som varmekabler og nye rør bygget), var det nesten ni centimeter. For å dekke alle rør og kabler ble massen støpt i tre lag, fordi hvert lag kunne påføres i maksimum tre centimeters høyde. I vinkelen mellom gulv og vegg ble det bakt inn en elastisk list i plast. Når støpen senere skulle varmes opp av kablene, ville den utvide seg. Den elastiske listen tar imot for bevegelser i gulvet og forhindrer sprekker i støpen. Varmekablene ble slått på en uke etter flisleggingen var ferdig. Støpemassen, flislimet og fugemassen måtte få tid til å herde før gulvet ble varmet opp.

Det nye gulvet skulle også beskyttes mot fukt. Derfor skulle en membran smøres på når gulvet hadde tørket. Denne tørketiden benyttet eierne til å smøre membran på og flislegge veggene. De ville uansett ikke smøre membran på gulvet når de skulle flislegge veggene, i frykt for at membranen kunne bli skadet mens de pusset opp rommet i øvrig.

Veggene fikk to strøk med membran. Mellom strøkene ble en fiberremse bakt inn for å forsegle i hjørner og rørgjennomganger i veggen. Remsen forseglet også overgangen mellom membranduken på gulvet og veggen.

Flisleggingen utførte eierne selv etter rådføring med fagfolk. De fant gulvets laveste punkt (ved sluk) og beregnet en flishøyde derfra og opp til rad nummer to. Her startet de flisleggingen. Raden ble vatret opp, og en treplanke ble spikret opp på veggen for å holde flisraden på plass. Spikerhullene ble senere fylt med silikon for å tette igjen hullene i membranen. For å få flisraden til å gå opp med veggens bredde, måtte noen av flisene kappes inn mot hjørnet. For å få likt kapp inn mot alle hjørner, startet de flisleggingen fra midten av veggen. Etter å ha flislagt helt opp til taket, kunne den nederste raden med fliser monteres. Hjørnene ble tettet med lys grå silikonmasse – en farge som passet til flisene.

Etter veggenes fornyelse var gulvet neste steg. Fordi det nystøpte gulvet ikke skulle trekke til seg fuktighet, trengte det ett dekke med smøremembran. Her fulgte de våtromsnormen anvisninger om en membrantykkelse på minimum 1,5 mm. To strøk ble påført. Det eneste stedet som ikke ble smurt inn med membran, var "veggene" i sluket. Hvis det øverste laget med membran skulle bli skadet og fuktighet sive ned i gulvet, kunne det ledes ut i sluket, istedenfor å bli sperret inne i støpen. Fukten skulle i hvert fall ikke spre seg til etasjen under. Det sørget beleggmembranen under det nystøpte gulvet for.

Når smøremembranen hadde herdet kunne gulvflisene limes på plass. De ble lagt diagonalt, og fuget med samme fugemasse som veggen. Overgangen mellom gulv/vegg ble tettet med silikon. Baderomsmøbler og sanitærutstyr fikk plass før rørleggeren kom for å montere kranene. Vannet ble koblet til og rommet var endelig ferdig pusset opp.

Forsikringer dekker ikke vannskader på bygninger som følge av ukorrekt arbeid eller uholdbare produkter. Når baderommet skal pusses opp er du derfor på den sikre siden hvis du benytter fagfolk med våtromssertifikat.  

©ifi 2002