Nye historier på gamle vegger

Jon Inge og Lise Beate Ringsby river av lag på lag. Gammel maling og tapet må vike. Her skal alt bli nytt. Men gården fra 1800-tallet skjuler en skatt.

Idet ekteparet går løs på siste lag med tapet, åpenbarer det seg en farge så ven og vakker at det unge paret faller helt pladask.

− Den dagen fant vi husets sjel. En nydelig blågrønn farge. Vi bestemte oss for å la den fargen prege resten av huset, sier de.

Et olympisk spydkast fra den nedlagte togstasjonen på Gautestad ligger gården med samme navn. Før var området tumleplass for vikinger. Så ble det reist herskapelige gårder som sørget for mat til nasjonen. Den gangen handlet det om kuer, griser og høns, og om å få endene til å møtes. I dag er andedammen skøytebane for ungene i grenda.

Det var først i 1918 familien Ringsby tok sine første skritt over dørstokken på det 1200 mål store bruket. Siden har gården vært i familiens eie.

− Dørstokkene sliper vi ikke ned. De skal ligge der med alle sine historier. Enkelte ting bør man ikke fornye, sier Lise Beate.

Hun er en moderne bondekjerring på 37 år. Til daglig jobber hun som operasjonssykepleier. På kveldstid styrer hun gården sammen med Jon Inge. Han jobber i næringsmiddelindustrien i Oslo. Jon Inge er yngstemann i søskenflokken, men han fikk likevel valget om å ta over gården.

− Nå er det vår tur til å sette preg på familiegården, sier Jon Inge som frem til nå har drevet med griser.

− Å være grisebonde tar mye tid og krever fullt fokus. Derfor er grisedriften satt på vent mens vi fortsatt har våre andre jobber, sier den urbane storbonden.

Paret flyttet inn på gården i 2013 og startet totalrenoveringen umiddelbart. Huset ble delt inn i tre større oppussingsprosjekter og siste del pågår fortsatt. Det første rommet som fikk sin «makeover» var kjøkkenet. Det var opprinnelig delt i to. Nå er rommet åpnet opp og rommer 45 kvadratmeter. Det var på kjøkkenet de fant den blågrønne fargen.

I likhet med kona, mener Jon Inge at kjøkkenet er det viktigste rommet i huset. De ønsket et moderne kjøkken med gammeldags preg. En sofa på kjøkkenet hører også til. – Vi brukte et helt år på å pusse opp kjøkkenet. Dette kjøkkenbordet har min oldefar laget av treverk fra den lokale skogen. Det er de personlige detaljene som skaper magien i rommet, sier han.

Veggene i rommet er malt panel i en harmonisk blå tone. På veggen over kjøkkenbenken er det spanske fliser. Rundt vinduene er det strietapet malt i hvit bomull. Likt som i taket. På gulvet ligger et robust laminat.

– Vi ønsket et gulv som tåler slag og riper. Derfor har vi lagt et laminat som ligner lutet furu, forteller
Jon Inge.

LES OGSÅ: Trivsel på variert underlag

Ekteparet følger med på interiørblogger. De leser også magasiner og ser på tv. På utenlandsreiser er alltid notatblokk og kamera med. Der finner de inspirasjon som blir med hjem til Rakkestad.

– Vi kjøper stort sett alt på loppemarked og gjenbruksbutikker. Det er mer sjel i en gjenstand som har levd lenge, sier Lise Beate.

Gården i Rakkestad er slektens midtpunkt. Hit kommer venner og familie på besøk nesten hver helg. Derfor er det lagt mye arbeid ned i fornyelsen av de tre gjesterommene i andre etasje. I det lille rommet med skråtak er det satt av et område på veggen som viser de originale tømmerveggene. Ellers er det malte panelvegger. Også her finner vi laminatgulv som lutet furu.

− Det opprinnelige gulvet her var furu. Derfor ville vi videreføre det uttrykket, sier Lise Beate.

Husets største gjestesoverom prydes av gammel svensk tradisjonstapet. Den står pent mot den grønne kortveggen i rommet. Håndverkerne har også pusset ned det originale furugulvet før det ble hvitlakkert. Det ble gjort for å få gulvet mest mulig likt de andre gulvene i huset. I taket og på muren er det malt i hvitt bomull. Også det blå soverommet har fått det svenske tradisjonstapetet. Også her er furugulvet pusset og lakkert.