Mer enn sort/hvitt i norsk interiørarkitektur

Boken presenterer det beste som er gjort innen interiørarkitektur siste året og gjenspeiler et bredt fagfelt. En rask gjennomgang viser en bredde i uttrykk, material- og fargebruk som rokker kraftig ved den stereotype oppfatningen av at norsk interiørarkitektur er ensbetydende med helhetlig hvitt, gjerne kalt lyst og nordisk. 

Det er Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) som gir ut boken. Og årets utgave ble lansert i forbindelse med markeringen av organisasjonens 70 årsdag i slutten av mai. Da ble det behørig feiret at en gruppe initiativrike entusiaster i de glade maidagene 1945 etablerte det som i dag er interesseorganisasjonen for norske interiørarkitekter og møbeldesignere på masternivå.

I år kom 60 prosjekter gjennom fagjuryens nåløye og fikk plass i boken. Kampen om å komme ned har blitt tøffere for hvert år. 

-I de siste årene har prosjekter som kommer inn til vurdering økt både i antall og kvalitet, og innleverings- og utvalgsprosessen ligner mer og mer på en konkurranse, sier daglig leder i NIL Mona Lise Lien som er prosjektleder for boken og svært fornøyd med årets resultat. 

De som blir antatt skal ikke bare vise til et bra prosjekt, de må også presentere det på en god måte med beskrivelse av prosessen fra ide til ferdig resultat, dokumentert med begrunnelser, tegninger og bilder.

Prosjektene spenner over et bredt spekter; med kontor og arbeidsplasser, undervisningsbygg, hotell, serveringsteder og private bygg som de største kategoriene. Men vi finner også helsebygg, kjøpesenter og kirkebygg som tegner tydelige bilder av tiden vi lever i.

Juryen har plukket ut fire signalprosjekt som de mener utmerker seg spesielt: Utemøblene Bloc (som pryder forsiden av boken), Grinilund Kirke i Bærum, Høgskolen i Bergen og kontorlokaler i Kongens gate 1 i Oslo.

Hensynet til brukerne står sentralt i prosjektene og i årets bok er det, interessant nok, for første gang gitt stemme til brukerne. Og her bekreftes det at form og farge har betydning langt utover det visuelle. Ansatte og besøkende ved besøkssenteret Maggies Aberdeen, et av signalprosjektene i fjorårets bok, «godkjenner» form og materialvalg etter at anlegget har vært i drift en stund.

En besøkende forteller om at man opplever en behagelig ro umiddelbart når man kommer inn.

-Formen påbygningen og alt det vakre treverket gjør at man ikke merker at det er en betongbygning man har kommet inn i, er kommentaren til materialvalg.

Også i år presenteres helseprosjekter som bærer bud om at begrepet «institusjonspreg» på sikt kan redefineres.

Sitatet over sier mye om interiørarkitektens utfordringer i dag og om et fag som har utviklet seg mye siden NIL ble startet for 70 år siden. Før fant man som regel interiørarkitekten i et enkeltmannsforetak opptatt med innredning for private, mens dagens interiørarkitekt ofte jobber i tverrfaglige team på større kontor, opptatt med å løse komplekse prosjekteringsoppgaver i offentlige bygg. Og redaktørene Ole Rikhard Høisæther og Inger Scholdager beskriver det betegnende nok i forordet til boken at interiørarkitektenes rolle er viktigere enn noen gang og viser blant annet til hvordan den politiske dagsorden legger føringer for i faget. Universell utforming og bærekraftig utvikling er begrep som for interiørarkitektene er alt annet enn politiske honnørord.

Mens NIL har ladet opp til feiringen av sine 70 år, har de også deltatt i en prosess med mål å skape en felles organisasjon for interiørarkitekter, møbeldesignere, arkitekter og landskapsarkitekter. Til alle som vil følge med i hva som rører seg innen norsk arkitektur, forsikrer Presidenten i NIL Siv Senneset at de vil fortsette å utgi årboken uansett.