- Det hjelper jo ikke å få seg ny og fin sofa. Alt blir bare et eneste rot
likevel. Ingen sammenheng, ingen stil. Dette får jeg aldri noen skikk på selv,
sukket damen. Med en god porsjon selvironi midt i fortvilelsen kom
beskrivelsen: "Gyselig blomstrete sittegruppe", "gardiner av en annen verden"!
Hele interiørbransjen - med tepper og tekstiler, møbler og mønstre, bilder og
belysning - var som en jungel hun hadde gått seg fullstendig vill i.
Nå hadde det vokst frem en drøm om noe radikalt forskjellig: Rolig og
behagelig. En kontinental, komfortabel stil. Lyse, lune farger, gjerne mye
offwhite og natur. Dette var tanker som fant positiv gjenklang hos
interiørarkitekten. - Men først trengs det en aldri så liten opprydning her,
erklærte hun med en mild "underdrivelse".
Stuen er stor, hele 40 kvadratmeter. Likevel virket den overfylt og trang. -
Alt for mye av alt, var interiørarkitektens diagnose. For mange møbler, for
mange farger, for mange mønstre, for mange materialer. Men visst fantes det
noe bra å bygge videre på: Eikeparketten ga et nøytralt og godt gulv. Den
hvite lintapeten ga lune, lyse vegger. Den lysegrå, nye hjørnesofaen var enkel
og fin og skulle bli hovedmøblet i den nye planløsningen. Den elskede,
klassiske lenestolen ble beholdt - bokskapet og det persiske teppet likeså.
Men for resten av møblene var det over og ut.
Dette brutale grepet gjorde det enklere å se stuens potensiale med nytt og
friskt blikk. Grunnplanen deler rommet naturlig i to soner. Dette ble nå
understreket ved at møbleringen konsentreres i hver sin fløy av stuen. Der var
det mulig å danne klare og rolige grupper som føles intime og hyggelige.
Mellom dem er midtsonen beholdt så åpen som mulig og skaper en god fornemmelse
av luft og rom.
- Før ble rommet fullstendig dominert av peismuren, som tok alt for mye
oppmerksomhet med naturstein i ulike farger og urolige formater, mente
interiørarkitekten. Det var hardt, men nødvendig: Muren ble slemmet, pusset
jevn og malt i en rolig gråtone. Med det dominerende elementet betydelig
dempet ble det mulig for andre elementer i rommet å komme til sin rett. Ovnen
ble byttet ut med en ovnspeis med glass mot to sider. Den er dreibar, slik at
flammene kan ses fra flere sider.
Den nye hjørnesofaen virket litt ensom slik den tidligere sto plassert blant
hummer og kanari. Nå er den flyttet inn i kroken, der den passer perfekt og er
blitt et naturlig samlingspunkt. Den hyggelige lenestolen har fått det fritt
og flott i hjørnet der sofaen sto før. Den nye langpallen som til daglig står
ved lenestolen kan flyttes bort og supplere sofakroken når det trengs flere
sitteplasser.
I hjørnet ved stolen er det laget en enkel og fin billedvegg: To plater er
trukket med linstoff, og brukes som opphengstavler for fotografier. Tidligere
hang de ulike formatene i forskjellig høyder og skapte visuell uorden over
veggflatene. Nå er alle samlet innenfor en ren og ryddig form.
I den andre enden av stuen er karnappet utnyttet på en helt ny måte: Her er
det bygget en sittebenk som springer litt frem fra veggen slik at det blir
dybde nok. Seteputen lages etter mål og sys med "madrassøm" langs kanten og
stikninger med knapper. Med løse puter i ryggen blir dette en herlig krok å
krabbe opp i.
Foran karnappet, med utsikt til den nye peisovnen, står stuens nyanskaffelser:
To sjeselonger med et enkelt, lavt bord imellom. Alt er fra samme produsent
som har levert hjørnesofaen og i samme enkle, stramme formgivning. Denne
gruppen står fritt og luftig plassert, samlet av det persiske teppet som før
knapt var synlig for bare mønstre og møbler. Nå kommer det til sin rett mot
rolige flater, og med løse puter som harmonerer i farger og mønstre.
I hver ende av rommet ble det skapt et visuelt blikkfang: Kortveggene har fått
en fargesetting som bryter med de øvrige veggflatene. Slik er det skapt
intimitet rundt sitteplassene. Fargebruken gir stuen karakter, den gir varme
til rommet og understreker helheten i interiøret. Denne blikkfang-effekten er
også med på å lure øyet litt: Ved at blikket trekkes mot rommets to
ytterpunkter, får det hele rommet imellom til å virke enda større.
Tidligere hadde stuen et forvirrende antall lamper med heller uklare oppgaver:
Var de primært pyntegjenstander eller lyskilder? Nå er det ingen tvil mer.
Stuen har fått lamper som er funksjonelle og enkle og kaster lyset der det
trengs. Dempere gjør at lysstyrken kan justeres etter behov. Slik konsentreres
også oppmerksomheten om det som lyset faller på: Behagelige materialer,
samstemte farger, få men effektfulle mønstre. Og vi ser bokstavelig talt hele
stuen i nytt lys.