Instinktene råder

En av verdens mest velrennomerte trendeksperter Lidewij Edelkoort, skriver på sin hjemmeside at fra nå av er det instinktene som råder.

«Mennesker er hypnotisert av dyr og lengter etter en mer instinktiv eksistens, hvor den intuitive villskapen i sin karakter er adressert og utfordret. Dermed er dyreskinn og bestialske former oversatt til teknologiske materialer og tredimensjonale produkter av designere».

Jannicke Sveen, daglig leder i INTAG kan bekrefte at dette er en kommende trend. Flere i hennes stall var på den store tekstilmessen MoOD i Brüssel i høst. Taktilitet sees i form av stoffer med mye tekstur, naturstoffer, samt bruk av grove og fine stoffer i kombinasjon.

– Kombinasjoner skaper oppbygning. Et eksempel på hva folk vil ha, er puter med silke mot grov bunn. Puter er for øvrig det store «statementet» nå, der folk viser hvem de er, sier hun.

Også Åse Jerrhag i Green Apple, har lagt merke til at nordmenn vil ha grove tekstiler.

– Vi selger i bøtter og spann av lin. Det har vi gjort i flere år. Men lin kan være så mye, det er ikke bare én type. Lin forandrer utseende etter hvilken behandling det har fått. Vi selger mye vasket lin, den har personlighet og er ikke så ensformet, sier hun.

Innofa, som INTAG er agent for, har startet med strikkede tekstiler i ull, som er strekkbare. Den nederlandske designen er særlig flotte til møbler.

– Det er ekstremt strekkbart. Nå kommer mange etter, blant andre Dominique Kieffer. Det var masse av dette på Stockholm Furniture Fair tidligere i år. Strikkingen gjør det også mulig å skape tredimensjonale stoffer med taktil struktur. Tredimensjonal vevning, og vattert 3D-effekt kommer for fullt, sier Sveen.

Der det før kun skulle være lin, silke og rene naturmaterialer, ser Jerrhag nå at kundene bryr seg om ulike komponenter.

– Vil de ha noe som silke, må det ikke være råvaren silke. Det kan like gjerne være polyester med det samme uttrykket. Det blir ikke noen dårligere vare fordi om det består av en blanding. Blandingen blir bedre når du leker! Før var det flere motforestillinger mot syntetiske produkter, men utviklingen innen tekstil har gått framover. Mye vi har sett i den senere tid er at flere vil ha det blanke, som litt gull og glitter i stoffene. For å få til det utseendet må det brukes syntetiske stoffer. En bestselger vi har er lin med trykt gull og sølv oppå. Da er den grove strukturen i bunnen, sier hun.

Ull blir også mye brukt, i tillegg til filt. Mange velger dog ikke bare å ha rene ulltekstiler. Det er ullmikser med alt fra 10 til 50 prosent ull.

Noe av bakgrunnen for dette er at ull er et kostbart råmateriale.

– Alle i Norge er godt kjent med ull, men nå er det en verdenstrend. Det kan henge sammen med at man under tøffere tider går tilbake til klassiske produkter, med den følelsen det gir. Ullmiksen er like bra til hverdagsbruk, men det kommer an på hvor mye som består av råvaren, ull. Ull har en selvrensende egenskap, og denne egenskapen blir svekket med tilførsel av andre fibre. Ull har i tillegg flammehemmende egenskaper, sier Sveen hos INTAG.

Men det viktigste for tekstil-kjøperen ser ut til å være designen.

– De ønsker først og fremst et flott utseende, men også at det har god holdbarhet. Fokuset på slitestyrke henger sammen med den lange tradisjonen med ull i Norge. Mange vil derfor sammenlikne andre sammenblandinger med Martindale-verdiene (red.anm. målenheten for slitestyrke) til ull.

Sveen er enig, og legger til at noen ullvarer blir for harde for folk.

– Derfor kan en tilsette andre fibre så det blir mykt og behagelig. Det går mye i polyester, men noen ganger viskose, sier Sveen.

Sveen ser også at kunstlær er en sterk trend.

– Vedlikeholdsfri hud i polyuretan er igjen mer miljøvennlig enn PVC. Kunstlær har den fordelen at det kommer i metervis, og det er et stort utvalg i bra kvalitet. Som polyuretan, har det en pustende effekt og er behagelig å sitte på. Kunstlær kan anvendes mange steder, som over hodegjerde på senger, og trekk til spisestoler og loungemøbler. Det er enklere å jobbe med enn skinn, og har stor slitestyrke. Det har vært en trend i flere år, ettersom det generelt er et stort marked for hud i Norge, men nå ser vi at trenden styrker seg, avslutter Sveen.