Hvorfor får vi skjolder i terrassebeisen?

Når beisen sklir vekk og ikke dekker selv etter tre strøk, er det noe som har gått galt. Terrassebeis er normalt et «1-strøksprodukt», og bør ikke påføres i for tykke sjikt. Det kan føre til at beisen danner et sjikt på overflaten, og begynner å flasse av da det utsettes for fukt.

– Anbefalingen er faktisk å la terrassen være som den er i år. Når du allerede har hatt på tre strøk, vil nok ikke et fjerde gi et jevnere resultat enn det du har fått til nå, sier Thor Ingar Røneid, malermester og teknisk sjef hos Butinox.

Også å fjerne beisen nå vil være vanskelig siden beisen nå er påført i flere strøk, sannsynligvis har dannet sjikt, og er nypåført og sterk.

– Om ett år har naturlig slitasje svekket beisen, og det vil være lettere å nullstille treverket. Bruk da gjerne en sterk rens (lutholdig). Terrassebeisfjerner fra Butinox er godt likt av mange, og består av to trinn – ett som løser opp og ett som nøytraliserer. Det vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig med en svakere terrasserens, sier han.  

Problemet med din terrasse ser ut til å kunne ha flere grunner.

Det kan ha med selve treverket å gjøre. Hvis dette opprinnelig har vært behandlet med osmose (det vil si royalimpregnert der pigmentert olje presses inn under varme og trykk), eller hvis treverket er modifisert tre (Kebony eller lignende), vil det være vanskelig å få behandlet med ny, annen farge i etterkant, fordi rester av tidligere behandling sitter langt inne og er vanskelig å få renset vekk. Det samme gjelder dersom det har vært sølt olje på treverket ved et tidspunkt.

Selve materialet tre er også litt vrient siden den myke veden trekker mer enn det gjør i og rundt kvistene der veden inneholder mye harpiks og er hard. Dette blir mer synlig jo mørkere farge beisen har. Beisen er heller ikke dekkende, og skal la underlagets utseende skinne gjennom. Det er bare maling og dekkbeis som dekker treverket helt, og dette er ikke alternativer for terrasser.

En mørk farge vil om sommeren også oppnå svært høy temperatur, som får harpiks og kvae til å svette ut fra kvistene, så de vil bli enda mer synlig etter hvert.

Normalt skal ikke terrassebeis danne sjikt, men trekke inn helt i treverket. Etter hvert som antallet strøk blir flere, øker også sannsynligheten for at beisen danner sjikt på overflaten. 

– Siden du nå har fått smurt på tykt med terrassebeis, er det også trolig at du vil oppleve at beisen flasser og løsner i flak ved et tidspunkt når treverket har blitt fuktet og tørket opp i flere omganger, sier Røneid.

– Et av grunnproblemene er nok at du ikke fikk skylt vekk nok av rensen før du begynte å påføre ny beis. Dette er et viktig punkt, der mange undervurderer behovet for skylling. Det må skylles veldig lenge, helt til det ikke skummer lenger. Det kan ta opptil en halv time eller mer med spyling fra hageslangen, avhengig av hvor mye og hvilken type rens du brukte. En typisk terrasserens eller beisfjerner inneholder lut. Hvis den ikke skylles med rikelig mengder vann, eller nøytraliseres, vil rester av den tørke ut i treverket. Når treverket fuktes ved påføring terrassebeis, og ved regnvær, så aktiveres luten igjen. Dette kan føre til skjolder og dårlig herding på terrassebeisen, sier han.

Hvis du allikevel ikke vil leve ett år med resultatet slik det er nå, må du over på sterkere saker enn terrasserens – for eksempel malingfjerner. Denne er dog ikke beregnet for terrasseflater, og vil gjerne renne vekk. Et gammelt knep er da å gjøre malingfjerneren tykkere ved å blande med tapetklister slik at den blir en tykk pasta, og å la den virke flere timer i optimalt vær – ikke regn, ikke sol, ikke for varmt.

Det er viktig at «pasten» ikke tørker, så her gjelder det å bearbeide overflaten under virketiden og å påføre mer malingfjerner underveis. Så må dette kostes i med en stiv kost, og skylles meget godt. Deretter nøytraliseres flaten godt og skylles enda mer.

Fortsatt kan nok ingen garantere at du får fjernet alt av gammel beis godt nok slik at treverket blir helt nullstilt. Nøytralisering kan gjøres med eddikvann.