Høy på glans

Det koker i Pannekakehuset på Bærums Verk. Rommene er fulle av mestere og lærlinger. De maler tak, dører, lister og vegger. Alle kledd i hvitt. Pensler som stryker over strietapet og treverk lager søt musikk i den tradisjonsrike gaten i Bærum. Utenfor står det trehus malt med linolje.

– Pass på at penslene alltid er friske og våte. Se hvordan fordriveren jobber. Nå ligger malingen riktig vei. Vær rask, den tørker fort.

Malermester Bo Lunde er i storform. Han leker med pensler og maling. Det ser så lett ut når han maler. Lærlingene Tone Holten Eriksen og Goran Palani følger nøye med. De vet at Bo er mesteren. Det han gjør er riktig. Hans erfaring får de bruk for når deres svenneprøve står for tur. 

Eget språk 

Det gjelder å unngå «lefser», «pølser» «dråper» og «helligdager». Ord som vekker smilet frem hos lærlingene. De har sitt eget språk. Og sin egen stil. Tatoveringer på armen og lue på hodet. Og hansker på fingrene. Det er ifølge Bo en ny trend blant norske malerlærlinger.

– Fremtidens malermestere tenker helse, miljø og sikkerhet, smiler han.  

– Det har skjedd mye på de 15 årene jeg har vært i bransjen. Utviklingen har vært enorm. Særlig innenfor malingsteknologi. Før var det oljemaling. Nå bruker vi nesten bare vanntynnbare produkter, sier mannen som havnet i bransjen da han ble forelsket i ei norsk jente.   

Før bodde han i Danmark og var utdannet VVS-grossist. Så traff han datteren til den anerkjente malermesteren Jens Petter Lunde.

– Svigerfar lurte på om jeg også ville prøve malerfaget. Jeg fikk en rull og svart maling. Den dagen rullet jeg en hel kinosal. 21 år gammel startet jeg som lærling. Malerfaget har blitt mitt liv, sier han. 

Tone henger oppunder taket på Pannekakehuset. Hun sparkler og maler om hverandre.  Lua og tatoveringene er på plass.

– Bo, kan du komme? Jeg må låne de lange armene dine.

Han kommer og strekker armene til vers før han virvler med penselen.

– Dette ser fint ut. Stå på, sier han.

Han vet at ros får folk til å yte.  

Tone falt for malerfaget da hun malte sitt eget kjøkken.

– Den maleopplevelsen gjorde at jeg ville gå videre. Jeg ville bli malermester. Å male er gøy og avslappende på samme tid. Heldigvis fikk jeg lærlingeplass hos Bo. Jeg stortrives her, sier hun. 

Oslojenta går på skolen en dag i uken. Resten av tiden er det full rulle med Lunde. En dag på Gardermoen. En annen dag i et lite trehus på landet. Det er variasjonen hun liker.

– Jeg vil satse på de gamle maleteknikkene. Da jeg jobbet på Folkemuseet forstod jeg hvor spennende det er å bruke eldgamle metoder for å restaurere gamle ting, sier 33-åringen.  

Goran Palani er også lærling hos Lunde. Han har han nettopp fullført døren Bo begynte å male. Nå betrakter han sitt eget arbeid.

– Det er moro å se resultatene med en gang. Jeg angrer ikke på valget. Håndverk er noe jeg alltid har interessert meg for. Jeg har tro på at jeg vil trives i faget, sier han. 

Uante muligheter

Bo Lunde forteller at det er uante muligheter i malerfaget.

– Denne yrkesveien kan føre til et utall muligheter. Du kan bli dekormaler, industrimaler eller gå til underholdningsbransjen. Jeg kjenner flere som jobber på filmsett og i større tv-produksjoner. Utdanningen kan også gjøre deg til en attraktiv tapetserer eller gulvlegger. Du kan også videreutdanne deg og bli brannmann, produktrådgiver eller jobbe innenfor bygningsvern. Det er nesten ikke grenser hva du kan bruke dette faget til, sier han, og mener en god håndverker også må lære seg kunsten å jobbe effektivt.

– Logistikk og planlegging er en viktig del av faget. Men det aller viktigste er fagstolthet. Det ser du et levende bevis på her, smiler han og peker på sin fargerike gjeng som setter ny smak på Bærums mest berømte pannekakehus.