Dragestil 1880-1915

Verden begynte å legge merke til oss, med Munch og Grieg, Ibsen og Bjørnson. Fridtjof Nansens polferder introduserte et nytt internasjonalt ord: Ski. Denne nye fasjonable sporten åpnet verdens øyne for vinter-Norges skjønnhet. Dragestilen ble mye brukt på bygninger tilknyttet turisme og friluftsliv, som hoteller, restauranter og jernbanestasjoner.

I 1904 ble Osebergskipet gravet frem. I 1905 oppløstes unionen med Sverige og vi fikk vår egen konge. Nasjonalfølelsen blomstret.

Dragestilen er en helnorsk eventyrstil. Den bygget videre på sveitserstilens huskropp, og har også gavlmotivet som dekorativ hovedeffekt. Men utseendet ble et helt annet med liggende tømmer i mørke farger, dragehoder på gavlene og stavkirkenes tårn på toppen av taket. Husene ble tjæret eller oljet for å se gamle ut. Stilen er en blanding av gamle tømmerhus, stavkirker og stabbur, med vikingtidens ornamentikk og dragehoder på gavlspissene, alt i stor og pompøs utgave.

Frognerseteren restaurant og Holmenkollen Park hotell i Oslo er høydepunkter. Begge var tegnet av arkitekt Holm Munthe.

Også innendørs ville man gi huset en særnorsk stil. Stavkirkeportalenes slyngede ornamentikk ble kopiert rundt dørene i fine hus. Også stolene fikk dragehoder, og motiver fra sagaene var populære. Det ble brukt mye oljet treverk og sjablondekor. Oljen ble tilsatt pigment for å gi treverket et gammelt utseende.Dekoren ble lagt på i sterke kontrastfarger som rødt, blått, gult og grønt. Der veggene ikke ble oljet, ble de ofte malt i en kraftig purpurrød farge, kalt "Kongerød" (5040-R) av begeistring for kong Håkons kroning. På mindre flater som brannmurer kunne rødfargen være enda klarere: 3060-Y80R og 3070-Y90R. Tømmerveggene kunne også males gule, i kraftig 1060-Y eller den mildere 1010-Y. Gulvene ble malt mørk brune: 8010-Y50R eller bare oljet. Grønnfargen 6030-B50G og blåfargen 3060-R80B var godt likt på vinduene. De kunne også være hvitmalt eller bare oljet.