- Dette gamle våningshuset har nok sett mange stilretninger komme og gå innenfor veggene, sier Ann-Karin. Nå var det igjen tid for å innlede en ny epoke. Men det skulle gjøres varsomt og med respekt for husets alder. Den skulle fortsatt få "sitte i veggene" med alle sine minner og tradisjoner.
I gamle vegger kan en ofte lese tidens gang og husets historie i form av lag på lag med tapeter. Slike forvandlinger tåler gamle hus godt. Tapeter er en skånsom form for stilskifte. De rokker ikke ved selve husets kjerne. Den som ønsker å gå tilbake til opprinnelsen, kan velge gamle mønstre fra den gang huset ble bygget. Men det var ikke Ann-Karins prosjekt.
- Jeg ønsket å oppdatere inntrykket, samtidig som gamle detaljer med panelt tak og brystning ble beholdt. Men først og fremst hadde jeg behov for lys og luft, forteller hun.
Tidligere hadde stuen gule vegger over brystningen, noe som delte opp flatene i horisontale striper og fikk takhøyden til å virke lavere. I tillegg var panelet i taket tungt og dystert. Treverket hadde alltid stått ubehandlet og var nærmest blitt mørkebrunt med fullt av kvistmerker i. Det føltes som et knugende "lokk" over rommet.
- Selv om jeg ønsket mest mulig lys, syntes jeg ikke rent hvitt var riktig til det gamle huset, forteller Ann-Karin. Hun ville ha litt lunhet i veggene - ikke grått, ikke gult, men en nyanse som balanserer hårfint et sted midt imellom. Valget falt på en lys beige nyanse, som er brukt både på brystning og i taket. Den lette, nøytrale tonen lar seg enkelt kombinere med andre farger og materialer. I taket er det brukt halvblank maling, slik at lyset reflekteres vakkert inn i rommet.
Over brystningen skulle tapetet bryte minst mulig i farge, men bare gi en delikat materialfølelse. Slik unngår en å bryte opp veggflatene, og rommet blir rolig og luftig. Valget falt på en fibertapet som skaper en spennende dybde i veggene. Den har et lag av lysere fibre over en ganske svak beigetone. Overflaten er behandlet slik at den skaper et vakkert skimmer med skiftende belysning.
- I kveldslys er det et helt nydelig skinn i veggene, neste perlemorsaktig, forteller Ann-Karin. Ikke bare gjør det atmosfæren i rommet lys, lett og vennlig. Hun opplever også at alle detaljer kommer langt bedre til sin rett - ikke minst når hun nå dekker opp med blondeduk og gårdens arvegods.