Storstuen som ble lun og rosa

– Fargene er det sterkeste virkemiddelet vi har for å slå an en helhetsatmosfære, sier interiørarkitekt Tomas Gjetmundsen. Det er han som er fagmannen bak fargevalget.

En farge vil bestandig se annerledes ut på veggen enn på en fargeprøve, for både lys, materialer og formen på rommet påvirker fargen. For å få til den atmosfæren man er ute etter må man jobbe med fargene og gjøre justeringer – det er et must å teste fargene der de skal brukes. 

– Her gjorde vi bare et prøvestrøk før vi kjente at det stemte. Ofte må det nok flere prøver til, røper han.

Han beskriver den rosa fargen som litt udefinerbar.

– Det er ingen statementfarge, men det er en farge som er veldig påvirkelig av lyset. I kveldslys virker den lun og dyp i tonen, mens på en klar vinterdag er den klarere rosa.

LES OGSÅ: Rosa på vei til de tusen hjem

Fargen de var ute etter skulle kle huset som er fra 1700-tallet, og samtidig gjøre rommet lunt og behagelig for en småbarnsfamilie av i dag.

– Det skulle være en lun farge uten å være for mørk. Denne har en varm undertone, og passer også fint til et luftig, rent, litt spartansk rom.

Helheten er preget av tradisjonen fra 1700-tallet, da dører, vinduer og brystninger var malt ensfarget, noe som gir rommet et rent og klart utrykk.

Når Gjetmundsen forteller, fornemmer vi stemningen i en ballsal slik den kunne være på en stor Østlandsgård i gamle dager. Disse veggene har sikkert vært vitne til mange juleball. Da stuen ble pusset opp, og tapetet fra 1970-tallet måtte vike, fikk rommet tilbake noe av atmosfæren fra tidligere tider.

Gulvet ser ut som de såpeskurte gulvene fra den gangen. Men dette er helt nytt; douglasgran i hele lengder som kommuniserer godt med de øvrige gulvene i huset. Den største endringen er nok den som synes minst, nemlig isoleringen.

– Dette var en finstue etter gammel stil, der det var ekstremt kaldt om vinteren og ikke brukbart uten sprengfyring. Nå er rommet en fin tumleplass, også for dem som leker på gulvet, sier interiørarkitekten.