En hvilken som helst bolig - villa eller leilighet, stor eller liten, gammel eller moderne - kan få et løft med enkle eller mer dekorative gipselementer. Det er nemlig hovedpoenget - tilbudet forteller at man kan få veggprofiler i form av lister og hjørner fra de helt enkle til de rike på ornamenter. Det samme med rosetter - helt enkle eller de som setter kronen på verket, de overdådige. Spesielt med taklister er det en myte at rommet nødvendigvis må ha en høyde utenom det normale.
Få materialer er så naturlige som gips - og har en så lang historie. Det går en linje, påstås det, fra Egypt for 8000 år siden og til i dag. Her snakkes det om epoker og stilarter - jonisk stil, korintisk stil - alt er fortsatt i bruk. Stukk kommer av det italienske ordet stucco som betyr pusslag. Det var fra 1500-tallet i Italia gipskunst fikk sin storhets, den gang først og fremst til bruk i kirker, på herregårder og i slott.
Til Norge på 1700-tallet
I den dansk-norske historien var det byggmesteren personlig, kong Christian lV, som på 1700-tallet begynte å bruke gipselementer i sine slott og det hele ble en rikmannsmote også på nordlige breddegrader.
I mer allmenn bruk i Norge må vi fram enda et århundre da gipsmakere fra Italia kom til landet. Den store boomen kom på 1890-tallet da det ble oppført 6.000 eiendommer i Oslo, en klondyke i byggebransjen da også gipsmakerne hadde gode tider. Ved århundreskiftet var det 26 verksteder bare i Oslo.
I Oslo finner vi tre 1500-tallsbygninger med rik innvendig gipsdekor - Cappelengården (på Norsk Folkemuseum), Rådhusgaten 19 og Oslo Ladegård i Gamlebyen.