IFI logo
Se flere bilder
Åpen skole

Foto: Tor Henning Støldal/ifi.no

Åpen skole

En påfallende forandring har skjedd i den moderne skolebygning: Korridorene har nesten helt forsvunnet til fordel for nye åpne, kreative løsninger.

IFI.NO

IFI.NO
Publisert (oppdatert )

Registrer deg her og motta vårt nyhetsbrev, med nye artikler og nyttige tips 2-3 ganger i måneden.

Følg ifi.no på Facebook, TikTok og Instagram.

Dele
Annonse

Hei, denne artikkelen er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den bærende tanken på Breivang videregående skole i Tromsø er at hele skolen skal kunne brukes til arbeid. Skolen er nå fullstendig ombygget. Det startet som Troms fylkes husmorskole i 1951 med bygninger tilpasset bruken - inkludert elevinternat og fjøs.

Alt ble etter hvert umoderne og for lite. Dessuten er dagens skoler mer sammensatt med formingsfag, helse- og sosialfag og allmennfag. Troms fylkesting vedtok i 2002 ombygging til en skole med et bruttoareal på 6.750 kvadratmeter til nærmere 400 elever.

Valgfriheten

-Vi har kommet fram til en ganske åpen løsning hvor det er god kommunikasjon gjennom hele skolen. Det skulle ikke være slik at elever fra forskjellige fag skulle holde seg for seg selv, forteller sivilarkitekt Peter Söderman i Contur arkitektur og design, et lite arkitektkontor i Tromsø hvor alle på en eller annen måte har vært med i utformingen.

-Det har vært en bærende tanke at hele skolen skal brukes til arbeid. Det kan være mindre rom eller fellesarealer - elevene skal kunne velge.

Det hele startet med at arkitekt reiste på studietur til Sverige og Danmark med representanter fra fylkeskommunen og kommunen for å se på nye skolebygg. Innspillene fra deltakerne har vært mange.

Topografi og lys

Skolen har en flott beliggenhet høyt på Tromsøya. Spesielt i fellesarealene er det satset på åpenhet, lys og glass som gir flott utsikt fra mange punkter. I andre tilfeller har arkitekt tatt helt motsatte hensyn til topografien, altså stedsbeskrivelsen. De fleste undervisningsrom er for eksempel plassert mot nord for å få et jevnt lys - for å unngå det sjenerende og varmebelastende som kan oppstå en stor del av året med de lave solvinkler det er i Tromsø.

Det er lagt vekt på tidløse materialer fordi en skolebygning må tåle så mye slitasje. Et bærende element midt i bygget er et høyt sylinderformet betongrom, fellesrommet, som inneholder auditorium, kantine, mediatek og gallerier som fører til de forskjellige avdelinger. Betongsylinderen er også så høy fordi det ellers skulle gi en dårlig akustikk i det store rom. Det er altså både en estetisk og en akustisk løsning.

Akustikken og lyddempere

Betongen er også en kontrast til de mer raffinerte materialbruk. Det er brukt oljet eikespiler og mosaikk-parkett, som også gir god akustikk, i motsetning til for eksempel flis. Det som ser ut som skifer i fellesarealet er en keramisk flis.

Flere elementer spiller inn på lydnivået i det høye fellesrommet: Et filtmateriale er brukt til dekorering i hovedrommet, lydabsorberende er det også i tillegg til at den oransje filt er dekorerende. Hele det skrå taket er en såkalt ostehimling, dvs. det har et uregelmessig hullmønster. Dekorativt det også, men det er ikke den enkleste løsning for en malermester! Arbeidskrevende har det også vært for malermester at det er unngått bruk av lister som har gjort at de har måttet fuge og dermed være ekstra nøye.

Finn din nærmeste
Annonse
HappyHomes annons
Annonse
Nyhetsbrev
Motta tips og ideer!

Vi sender 1-2 ganger månedlig ut nye tips og ideer, register deg her.