Navnforvirring på gulvnivå

Den som skal velge seg nytt gulv finner ofte flere forskjellige produkter som blir kalt parkettgulv. Disse er massivparkett, flersjiktsparkett og tynnparkett. En av dem faller utenfor definisjonen av parkett. Dessuten finnes laminatgulv som igjen er noe helt annet.

Massivparkett lages av hel ved. Stavene har vanligvis pløyning på alle fire sider, og er minst 20 mm tykke. Massivparkett limes oftest til underlaget, og det er vanlig å slipe og overflatebehandle gulvet etter legging. Heltregulv kan også lages av lange bord som skrus eller limes.

Flersjiktsparkett bli også kalt lamellparkett og lages av tre horisontale sjikt. Bordene har pløyning på fire sider og legges vanligvis flytende. Toppsjiktet består av det treslag som parketten har navn etter. For å bli kalt parkett, må toppsjiktet være minst 2,5 mm tykt tre, den europeiske standarden NS-EN 13489. Midtsjiktet er sperrelaget og lages av kryssfinér eller et trevirke orientert med fiberretningen vinkelrett mot toppsjiktet.

Oppgaven til dette sjikt er å minimere fuktbevegelsene i toppsjiktet. Bunnsjiktet er et stabiliseringslag som legges med samme fiberretning som toppsjiktet. Gulvene overflatebehandles med et slitelag lakk eller olje. Gulvet kan slipes om.

Tynnparkett er per definisjon ikke et parkettgulv siden dekorsjiktet/slitelaget er for tynt, under 2,5 mm. Det vanlige er at dekorlaget er trefinér med mindre enn 1,0 mm tykkelse. Det er limt til et stabilt hardt sjikt av HDF og en bakside av en trefinér. Slitelaget er en hard lakk. Gulvet kan ikke slipes om. Selve gulvet er ofte under 10 mm tykt og blir innimellom kalt finérgulv.

Laminatgulv er ikke heller parkett, ikke engang om det blir beskrevet som laminatparkett. Det er laget av en trefiberplate, laminert med et fotografisk trykk som lar gulvet imitere stein eller tre eller noe annet.