Naturtrenden på full fart inn i arkitekturen

– De kalde materialene er ikke bra for trivsel, sier arkitekt MNAL Birgitte Skjerve, og kommer med et rungende nei når vi spør om de kalde og harde materialene fortsatt vil prege arkitekturen framover. Vi snakker med henne i forbindelse med årets Arkitekturdag, som skal se på sammenhengen mellom arkitektur og folkehelse. Skjerve er leder for programkomiteen.

Invitasjonen til arkitekturdagen er rosa. Noe som trigget oss da det ikke er en farge vi forbinder med arkitekter og moderne arkitektur. Samtalen med Birgitte Skjerve gir oss et bilde av en framtid med mer mangfoldig og menneskevennlig arkitektur enn kjølige fasader av glass, stål og betong.

Hun har vært prosjektleder for prosjektet «Tre og by» i regi av Norske Arkitekters Landsforbund og nettopp levert en sluttrapport. Med faglig tyngde slår hun fast at kalde, harde materialer ikke er bra for trivsel, og at vi må forstå at mennesket er en del av naturen. Hun forteller at naturtrenden er på full fart inn i arkitekturen.

– Vi ser det overalt. Trenden er at naturen kommer inn i bybildet, sier hun, og tror vi kommer til å se mye tre framover.

– Treet som materiale har helt spesielle egenskaper. Du kan måle hjerterytmen hvordan den endres når du kommer inn i et rom av tre, sier hun.

Vi ser allerede mye ny og spennende trearkitektur, og mer vil komme. Utviklingen går i retning av mer naturmaterialer og vegetasjon.

– Man tenker økosystem, et bygg sees på som natur. Dette er en ny måte å tenke på som jeg håper vil ta av for fullt, sier hun.

Skjerve ser for seg at god arkitektur skal være stimulerende langt utover det visuelle. Det er viktig å spille på sansene.

– Når alle sansene er til stede, og alt henger sammen fysisk og kognitivt, da stemmer det, sier hun og legger til: – Jeg blir mindfull når jeg er i god arkitektur, der alle sansene stimuleres, der det er vann og tre. Da trenger jeg ikke betale tusenvis av kroner for å lære å puste, smiler hun.

Hun peker på at det ikke er så lenge siden vi mennesker flyttet inn i hus, og det har egentlig ikke skjedd så mye med oss siden. Nå har tiden kommet for å stoppe opp litt og finne ut hva vi har mistet på veien, mener hun.

– Naturen ligger der med mye av fasiten. Der ute blir vi minnet om hva vi trives med av lyd, lukter og materialer.

Birgitte Skjerve løfter hånden og peker. Over gaten i en liten grønn lunge med et par benker sitter det folk. En har bæreposene ved føttene, en annen har en hund dormende ved siden av seg. En bestemor med barnebarn har også slått seg ned.

– Se, sier hun, der kan folk utfolde seg fritt. Unge og eldre trives, og den lille parken er tilgjengelig for alle. Mennesker er flokkdyr, og fellesskap er viktig. Dette ligger i tiden; etter en lang tid der mennesket har strebet mot selvrealisering og individuelle mål skal vi nå nedover i Maslows behovspyramide, til grunnleggende behov som fellesskap, trygghet og trivsel, sier hun. 

Og det er nettopp det prosjektet hennes handler om nå om dagen. Målet er å få arkitekter og politikere til å se sammenhengen mellom arkitektur og folkehelse, og utvikle de nye byrommene slik at det blir rom for alle.

– Hvis framtidens arkitektur tar utgangspunkt i folks grunnleggende behov og at vi er forskjellige, vil arkitekturen også bidra til god folkehelse. I dette bildet hører mykere materialer og mer farger inn, avslutter arkitekt og prosjektleder for Arkitekturdagen Birgitte Skjerve.