Mange navn i trappen

Det er lett å bli forvirret over begrepene som er knyttet til trappen. Skal du for eksempel kjøpe ny trapp, eller pusse opp den gamle trappen, kan det være greit å være litt forberedt på hva de ulike delene av trappen kalles. Her er oversikten over de vanligste ordene:

Trinnet er det du står på.

Den ytterste kanten på trinnet kalles trappenese.

Den loddrette avstanden mellom trinnene, altså høydeforskjellen mellom trinnene kalles opptrinn.

Stusstrinn er platen som tetter mellom trinnene, altså det loddrette stykket mellom hvert trinn i en lukket trapp.

Vangen er den delen på sidene av trappa som trinnene er festet inn i. Vange opptrer også i sammensatte ord, som veggvange, yttervange og frivange. Dette angir om vangen går langs veggen eller om man mener vangen i innersvingen av trappa.

Gelenderet er det man holder i når man går i trappa.

Sprosser er stolper mellom vange og gelender. Sprosse kalles også baluster eller rekkverksstav.

Repos kalles også for trappeavsats. Dette er en flate større enn et vanlig trinn, og blir ofte brukt i forbindelse med at trappeløpet endrer retning. Utendørs kan man finne repos også i rette trappeløp, spesielt i lange trapper. Her fungerer de som et hvilepunkt på veien mot toppen, samtidig som de forkorter lengden på eventuelle fall i trappa.

Barnelist kalles også barnesikringslist. Dette er en list som festes på undersiden av trinnene i åpne trapper. Listen sørger for at åpningen mellom trinnene ikke er større enn ti centimeter og sikrer at små barn ikke klarer å krype mellom trinnene.

Megler kalles også for stolpe, og er en del av rekkverkskonstruksjonen. Megleren fungerer som støtte til gelenderet i trappa.

Klosstrinn kalles også blokktrinn. Klosstrinn er et utvidet trinn aller først i trappa. Det bidrar til å åpne trappa ut i rommet og gir en fin markering av trappestarten.

LES OGSÅ: Gamle trapper i ny drakt